Kjetil Rolness mottok Riksmålsforbundet pris som årets Gullpenn i 2016. I juryen satt Sverre Martin Gunnerud, Vetle Lid Larssen og Frithjof Jacobsen (fjorårets vinner). Her er juryens begrunnelse:
Riksmålsforbundets Gullpenn har vært delt ut siden 1985. Ser man på listen over tidligere Gullpenner, viser den et rikt persongalleri. Ser man på de meninger de 31 Gullpenn-vinnerne har kjempet for i spaltene, vil man finne en kakofoni av standpunkter. Politisk favner de hele spekteret fra helrødt til ganske blåblått. Det eneste som binder prisvinnerne sammen, er at de skriver usedvanlig godt. Det er da ikke bare det viktige, men det viktigste i vår sammenheng. Riksmålsforbundets Gullpenn har vært og er en språkpris. Det er evnen til å formulere seg som vektlegges når årets Gullpenn skal kåres.
Nye medier har utvidet rommet for norsk debatt. I dag flyter den offentlige debatten mellom avisspalter, nettsider og sosiale medier. Ofte foregår den på alle disse plattformene samtidig.
Allikevel, selv om arenaene er i endring, er det evnen til å formulere seg som er det avgjørende. Det er fremdeles skriftspråket som definerer debatten. Det er i skrift meningene og motsetningene formuleres også i den nye offentligheten. Tempoet er raskere, tonen kan være krassere og reaksjonene mer umiddelbare. Polemikken kan foregå i sann tid, og forplante seg fra små grupper og ut i den brede offentligheten, eller motsatt.
Den som skal klare å være en tydelig stemme i dette landskapet, må selvfølgelig være kvikk i fingrene og hodet. Men det avgjørende kriteriet for å prege den nye debattformen er en presis, engasjerende og sterk skriftlig stemme. Sterke stemmer har man hatt før i norsk presse, polemikken er nesten en egen sjanger i pressehistorien. Helge Krog, Johan Borgen og Arne Skouen er alle menn med sterke meninger. Men de levde i en tid da tilgangen til avisspaltene var avgjørende for at dine meninger skulle tillegges vekt. Slik er det ikke lenger. I dag kan alle i praksis delta i den offentlige debatten, men skal du bli hørt, er det et krav at du må kunne formulere deg godt.
Årets prisvinner, Kjetil Rolness, mestrer det å ytre seg på alle meningsplattformene i det nye medielandskapet på en imponerende måte. Han har i mange år vært en engasjert og «leken» skribent i de etablerte mediene, først og fremst som lørdagskommentator i Dagbladet. Han er kjent for en frekk og uredd stil, der han kombinerer akademisk etterrettelighet med en slående, velformulert retorikk.
Det han skriver, er svært ofte kunnskapsbasert, men er allikevel tilgjengelig, pregnant, overraskende og fortettet. Han forener på sitt beste akademias saklighetskrav, essayistikkens stilbevissthet og journalistikkens klarhet. Man er sjelden, om noen gang, i tvil om hva Kjetil Rolness mener. Når han inviterer til debatt skjer det nesten alltid med en underliggende fryd. Han er ikke redd for å by opp til en polemisk dans som ender i hissige meningsutvekslinger.
Men selv når man er kraftig uenig med Rolness blir man ofte slått av hans evne til å trekke ut kvintessensen i en debatt eller det tema han behandler. Han meisler sine synspunkter i et enkelt, velklingende, moderne riksmål. Et språk som er kjemisk fritt for lånte fjær, pretensjoner eller formuleringer som er forelsket i seg selv. Kjetil Rolness’ fremragende språkbehandling tjener de ideer og poenger han vil ha frem. Språkbeherskelsen sørger for at argumentene melder seg i teksten presis der de skal være, og med den tyngde de behøver.
Kjetil Rolness er en av de mest aktive og sentrale debattantene i norsk offentlighet. I Dagbladet leses han av svært mange. På de nye medieplattformene har han også skaffet seg en stor leserskare. På Facebook alene følges han av tusener, av og til like mange som selv regionavisene kan by på i lesertall. Han har gitt viktige bidrag til å løfte den dagsaktuelle debatten inn i en ny medievirkelighet, uten at det har gått ut over den språklige kvaliteten. Kjetil Rolness kan være kontroversiell, usaklig eller, ja, til og med slem, men det gjør det ikke mindre interessant å lese ham.
Årets Gullpenn, Kjetil Rolness, har en mangesidig bakgrunn. Han er magister i sosiologi og har skrevet en rekke bøker: «Vulgær og vidunderlig», en studie i utsøkt dårlig smak,
«Med smak skal hjemmet bygges», om innredning av det moderne Norge, en bok om Elvis Presley og en bok om de falske mytene om porno. I språksammenheng har han bidratt med «Bakmålsordboka», 1000 ord og uttrykk du ikke ante at du trengte. Magistergradsavhandlingen hans het «Kunstig og kulørt», en invitasjon til smakens avvikssosiologi. Mange vil dessuten kjenne ham som Jens Pikenes, der han er frontfigur i bandet Penthouse Playboys. Fra 1995 har han innbudt celebre gjesteartister til sine årlige julekonserter på Rockefeller i Oslo. Det blir ikke jul uten Pikenes-konserten, er det mange, særlig kvinner, som mener.
De vokale prestasjonene til Jens Pikenes har ikke betydd noe for juryens vurdering av Kjetil Rolness som årets Gullpenn. Det som har hatt avgjørende betydning, er at han som skribent er en av dem som hever den språklige kvaliteten i de nye mediene, samtidig som har er en ettertraktet bidragsyter i de etablerte. Slik er han med på å heve det språklige nivået i hele den offentlige debatten.
At han er kontroversiell, er en helt annen sak. Juryen har notert seg at når Kulturdepartementets nynorskpris i år går til Jon Hustad, så betegnes han som en «språkmektig kranglefant». Det er et uttrykk som kan benyttes i flere sammenhenger.
Uten å røpe for mye av Juryens overlegninger, kan jeg fortelle at et av jurymedlemmene formulerte seg slik: Kjetil Rolness er den siste jeg ville vært på en øde øy med. Men jeg ville gjerne hørt ham dissekere oppholdet etterpå.
All tvil til side: Gratulerer med årets Gullpenn, Kjetil Rolness.