Jeg er utdannet magister i sosiologi, har skrevet fem bøker, var spaltist i Dagbladet 1997-2019, men har nå fast lørdagsspalte i Aftenposten. Jeg har tidligere jobbet som prosjektleder i Norsk Form, amanuensis på Lillehammer Høgskole og dosent ved Oslo Markedshøyskole. I 25 år har jeg også hatt hovedansvar for et ganske artig og etterhvert omfattende bandprosjekt, med særlig hektisk aktivitet før jul.
Jeg står altså med en fot i akademia, en i journalistikken, og med en hale logrende inn i musikk- og underholdningsbransjen. Å veksle mellom seriøs skriving og utagerende showing skaper balanse i jobbtilværelsen og bidrar til sinnets helse.
Men nok om meg selv. Hva sier andre om meg?
«Rolness er ein grensegjengar i den liberale ideal-debatten. Han har bidratt til å flytta grenser og utvida meiningsrommet slik at han sjøl kan moderera seg inn i ein sentrum, styra spelet frå midtbanen og vera forsonar mellom ytterfløyer. Som ein slags riksrevisjon meiner han seg å vera i posisjon til å skilla og dømma mellom det som kan passera og det som må haldast under observasjon. Han er godt nøgd når han har faktasjekka faktasjekkarane og kan skriva, som etter ein runde med Kristin Clemet: «Jeg har fått veldig få konkrete innvendinger til det jeg sa.»
Rolness tar mål av seg til å vera ein privatpraktiserande, einmanns sannhetskommisjon. Han er ikkje ein interesseorganisasjon med medlemmer og sponsorar i ryggen, og heller ikkje eit lobbyfirma med aksjonærar og profittkrav. Einmannsforetaket hans har frivillige og ikkje-betalande stakeholders.
Han har sjølsagt inntekt av å skriva i aviser og halda foredrag, men i bunn og grunn er den offentlige meiningsatleten Kjetil Rolness grovt subsidiert av artisten jens Pikenes, som ikkje bryr seg med kva Kjetil Rolness meiner. Slik står han nær idealet for ein fri intellektuell og uavhengig aktør i den borgarlige offentlighet, som ein politikar som er arvelig belasta med formue slik at han er uavhengig av eigeninteresser og kan ofra seg for den allmenne vel – slik han ser det.»
Andreas Hompland, i et 14 siders portrett i Magasinet Plot, juni 2019.
Rolness fremstår for meg som en uavhengig og tidvis modig stemme, som for det meste skriver gode, kritiske og interessante tekster. Påstandene han fremsetter, er ofte godt begrunnet.
Kristin Klemet, Dagbladet 22. august 2019.
Jeg husker da debattsidene var dannede og debattantene forsøkte å komme fram til bedre forståelse av et fenomen eller en politisk sak. Kanskje var mediene feige og servile. Så kom Knut Olav Åmås som kultur- og debattredaktør i Aftenposten og fikk opp temperaturen i norsk debatt. Nå domineres debattene av skyttergraver og polemikk. Med den akademiske bølla Kjetil Rolness som dommer.
Runar Døving, Dagbladet 17. august 2019.
Den aldri hvilende meningsmaskinen Rolness kan uansett notere seg for nok et jubelår for en kommentator med sans for de fleste temaer egnet for krangel. Med innvandring og feminisme på topp.
Han har dundret løs på det meste, inkludert taxinæringen, lettkrenkede studenter, elleville svenske tilstander, håpløse riksantikvarer og stygg, usexy ungdomsmote. I tillegg til helt alene å avkle mektige SSB og deres beregninger av innvandreres sysselsetting.
Hilde Lundgaard, Aftenposten, des. 2018. Les hele portrettintervjuet.
Kjetil Rolness mestrer det å ytre seg på alle meningsplattformene i det nye medielandskapet på en imponerende måte. Han har i mange år vært en engasjert og «leken» skribent i de etablerte mediene, først og fremst som lørdagskommentator i Dagbladet. Han er kjent for en frekk og uredd stil, der han kombinerer akademisk etterrettelighet med en slående, velformulert retorikk.
Det han skriver, er svært ofte kunnskapsbasert, men er allikevel tilgjengelig, pregnant, overraskende og fortettet. Han forener på sitt beste akademias saklighetskrav, essayistikkens stilbevissthet og journalistikkens klarhet. Man er sjelden, om noen gang, i tvil om hva Kjetil Rolness mener. Når han inviterer til debatt skjer det nesten alltid med en underliggende fryd. Han er ikke redd for å by opp til en polemisk dans som ender i hissige meningsutvekslinger (…)
Kjetil Rolness er en av de mest aktive og sentrale debattantene i norsk offentlighet. I Dagbladet leses han av svært mange. På de nye medieplattformene har han også skaffet seg en stor leserskare. På Facebook alene følges han av tusener, av og til like mange som selv regionavisene kan by på i lesertall. Han har gitt viktige bidrag til å løfte den dagsaktuelle debatten inn i en ny medievirkelighet, uten at det har gått ut over den språklige kvaliteten. Kjetil Rolness kan være kontroversiell, usaklig eller, ja, til og med slem, men det gjør det ikke mindre interessant å lese ham.
Riksmålsforbundet om tildelingen av årets Gullpenn 2016. Les hele jurybegrunnelsen.
“En klassisk, begavet provokatør”
Geir Ramnefjell, kulturredaktør i Dagbladet under Gullpenn-utdelingen. Les hele talen.
«Hver fjerde lørdag klorer han i moralen vår gjennom spalten sin i Dagbladet. Pirker i vedtatte sannheter og fillerister den norske samfunnsdebatten.»
Kristin Stoltenberg, Aftenposten
“en briljant skribent, nærmest uansett tema”
Arve Hjelseth, Samtiden
”en sleip, sjalu, slibrig liten snegle”
Per Heimly til Dagbladet
“overordentlig skarpsindig og velskrivende”
Fredrik Stjernfeldt, Politiken
“Kjetil Rolness er en kontrær klovn. Besatt av å være kjerringa mot strømmen (heh).”
Charlotte Myhrbråten, feminist og skribent
«Og så har vi selvsagt populærkulturens nasjonale skald, Kjetil Rolness, som evner å fly høyt og lavt, men som insisterer på å være både aktør og kronikør, og skaper ofte forvirring med hensyn til hvor sosiologen/provokatøren Rolness slutter og Jens Pikenes begynner.»
Kjetil Lismoen, Samtiden
“selvironisk intellektuell dandy”
Thomas Hylland Eriksen
“en feig, liten mann”
Mia Gundersen til Dagbladet
«Bare tittelen på hans bok fra 1992,‘Vulgær og vidunderlig, forteller det meste om en klar stillingstagen av typen “tør der andre tier”. Han var meget tidlig ut med å forsvare negerdamene, lysmansjettene, stresslessene, furupanelene og den voldsomme trangen vi nordmenn har til å ha det koselig i heimen. Så mye at jeg mistenker ham for huse en ømhet overfor disse redselsfulle tingene som nå er samleobjekter, mange av dem.»
Kari Bremnes, KK
“Rolness er guttungen som står i gata og roper: “Men keiseren har jo ingen klær på!” Og han liker det.»
Danny J. Pellicer, Nordlys
INTERVJUER:
Portrettintervju i Aftenposten.
Portrettintervju i Dagsavisen.
Det Store Intervjuet i Nettavisen.
Intervju om Gullpennen og Facebook-bråk i Aftenposten.
Portrettintervju i Universitas.
Intervju om mediedekningen av innvandring og likestilling i Journalisten.
Portrettintervju i A-magasinet.
Portrettintervju i Dagens Næringsliv.
Intervju om feminisme og mannssak i Morgenbladet.
Smil & Gift-intervju i Natt&Dag. Pluss feministers respons.
Intervju om feminisme og likestilling i tidsskriftet Humanist.
Enquete i spalten “Sosiologen i arbeid” på nettstedet sosiologi.no.
Portrettintervju (fuktig sådant) av Niels Chr. Geelmuyden i Kapital, 2001.
Intervju i D2, “Det høye blikket”.