Finnes det et filter mot pornofrykt og skremselspropaganda?
KAMPEN MOT PORNO er tilbake, slik vi kjenner den: Kunnskaps- og refleksjonsnivået er skandaløst lavt. Pornografien framstilles som en simpel, ond og allestedsnærværende kraft. Kvinner og barn er i fare. Trusselen må stoppes med filtre etter kinesisk eller nordkoreansk forbilde: «Så jeg spør dere, norske partiledere: Trine, Audun, Rasmus, Jonas, Siv, Erna, Terje og Bjørnar – er dere med på å stenge Pornhub?» Det er som å si: Barn tar skade av TV og mobiler, skal vi stenge Elkjøp?
Den bekymrede, rasende forelder har fått en ny vår i nettpornoens tid. Ta forfatteren Tore Renberg. På åttitallet, som tolvåring, var han fan av lærhomsebandet Frankie Goes To Hollywood. Nå er han fireogførr, far og forbanna på russelåtene, som «savner anstendighet». Den pornografiserte offentligheten “ødelegger innsiden av hodet til unge mennesker” og «spytter på det fineste som finnes. Kjærligheten. Nærheten.»
DÉT HAR VI HØRT FØR. Det vi aldri hører, er hva de unge selv mener. I moralpanikkens skuespill har de bare én rolle: Som passive, sårbare ofre for en kynisk industri. Det spiller ingen rolle om forskning viser at barn ikke tar skade av seksuelle bilder, eller sexologer ber foreldrene holde seg unna. Det gjelder å “beskytte de som trenger det mest”.
Vi er enige om at barn og porno ikke hører sammen. Og det går som regel greit. Barn synes sånt er «Æsj!». Men når voksne føler avsky, tror de reaksjonen gir dem rett til å fordømme ytringer og handlinger som bryter med deres bilde av den «riktige» seksualiteten. Da greier de ikke å se russelåter som humor, lek eller provokasjon. Bare som bokstavelige uttrykk for et forferdelig kvinnesyn. Da blir heller ikke porno iscenesettelse av skitne fantasier. Bare misvisende, skadelig seksualopplysning. Ungdom skjønner at «Hey My Grandma Is a Whore» ikke er realisme eller skolefjernsyn, men i pornodebatten må vi ta umodne voksne og deres følelser på alvor. Også når de selv driver utstrakt desinformasjon.
«BARNA VÅRE BLIR BOMBARDERT med porno gjennom hele oppveksten,» hevder Kjell Ingolf Ropstad (KrF), nestleder i justiskomiteen. Han forklarte på Twitter hvordan det skjer: «Vel, ta et kjapt bildesøk på fisking. Så skriver du litt feil, f.eks. fisting. Synes ikke det som kommer opp passer for barn.»
Dermed kom vitsene om cuntantstøtten og Paulus’ brev til fisterne. Noen påpekte at bokstavene «k» og «t» ikke ligger faretruende nær hverandre på tastaturet. Men av uforklarlige grunner blir alltid de anstendige mest eksponert for smusset. «Det er ikke mulig å åpne nettet uten å få sex rett i fleisen,» ifølge Renberg. «Det er ikke mulig å slå på tv-en uten å få sex, i en eller annen variant, rett i øynene. Det er ikke mulig å åpne smart-telefonen uten å få tilbud om å ligge med en kvinne; jeg kan velge alder og fasong selv.» Javel, men nettannonser baserer seg på nettbrukerens historikk. Vil Renberg ha færre sextilbud, bør han kanskje begrense sin egen pornosurfing. Slik tenåringer gjør det.
MEDIETILSYNET skriver at “relativt få barn bruker/besøker pornosider”. To av tre har aldri vært innom. Bare 19 prosent i 13-16-årsalderen besøker pornosider ukentlig eller oftere. Ropstad linker til en undersøkelse som viser at 34 prosent av norske barn har sett porno på nett, mens EU-snittet er 14 prosent. Men han siterer ikke dette: «77% av de norske barna som har sett porno sier at dette ikke har plaget dem, mens 23% av de som har sett slike bilder (dvs. 9% av alle barn) følte seg opprørt eller ukomfortable etterpå. For de fleste gikk dette over i løpet av noen dager.»
Barn blir mer skremt av å se virkelig vold og ulykker på YouTube og nyhetene. Og mange barn som er redd for porno, sier de er det fordi foreldrene har sagt at porno ikke er bra.
NETTOPP. Verdens største pornonettsted, Pornhub, vises videoer av ulike folk, særlig kvinnfolk, som har ulike former for utagerende sex. Det ser mer ut som nytelse enn tortur. Ingen blir drept. (Alt dette har jeg fra en venn.) Men når trebarnsmoren Kjersti Cecilie Jensen beskriver Pornhub i VG eller på Dagsnytt 18, høres det sånn ut: «For min del fremstår dette innholdet som overgrepsbilder av barn (…) Pornhub er en versting (…) i mainstream-pornoen spres det et budskap om vold mot kvinner og barn.» Og så kommer linken til virkeligheten: «Hemsedalsaken viser oss at denne utbredte pornobruken både har store individuelle omkostninger og samfunnsmessige konsekvenser.»
Selv lurer jeg på om en jurist kan si hva som helst uten konsekvenser for henne selv. Jensen, som til daglig jobber i Advokatfirmaet Hjort, fremmer altså løse anklager om grove lovbrudd gjengitt på film, og bruker en betent voldtektssak uten forbindelse med porno, til å kreve at Kripos blokkerer et populært nettsted. Hvorfor? Fordi hun deler pornosyn med Kari Jaquesson og Kvinnegruppa Ottar, og har bistått dem med å finne ut hvordan lovverket kan brukes til å «stoppe pornokulturen».
DÅRLIGERE TIL Å SKREMME er ikke Norges nye antipornostjerne, Ulrikke Falch (20), aka «Skam-Vilde», som på 8. mars ble hyllet av alle gamle og nye feminister. Hun hevder at «90 prosent av alle scenene i de mestselgende pornofilmene inneholder en voldelig handling,» og at hun selv som sjuåring brukte incest- og dyreporno som seksualundervisning før skoletid. Hvis noen tror dette er representativt for noe som helst, er det fordi de selv vil tro det verste om pornografi. Falch advarer mot «konsekvensene for de neste generasjonene som blir oppfostret på hardcore porno». Vel, hardporno har vært lovlig og stadig mer tilgjengelig i Norge siden 2005. Samtidig har den seksuelle debutalderen stått stille, unge er fortsatt opptatt av forelskelse og kjærlighet, og de aller fleste har et åpent, positivt forhold til seksualitet og seksuelt mangfold. Og finnes det noen annen periode i norgeshistorien der gutter har hatt større respekt for jenter og kvinner, så har vi til gode å høre om den.
Opprinnelig publisert som helgekommentar i Dagbladet, 8. april 2017.