Fossen full av oppgulp

Erling Fossen (foto fra hans egen Facebook-profil)
Erling Fossen (foto fra hans egen Facebook-profil)

Masterstudent Erling Fossens forsøk på “dissekering” står til stryk. Kandidaten må lære å lese tekster han ikke liker med begge øynene, og i det minste prøve å fortelle hva de handler om.

“JEG NILESER for harde livet til eksamen i masterkurs SGO4201 om byens struktur og strømninger, og har egentlig ikke tid til å skrive denne bloggposten. Men siden kløen over Kjetil Rolness og hans nesegruse omfavnelse av Human Rights Service, og siden segregering er ett av temaene i masterkurset mitt, må jeg bare få det ut. Derfor denne dissekering.”

Denne statusoppdateringen havnet på min Facebook-vegg på søndag. Jeg setter stor pris på at unge studenter leser det jeg skriver, og blir inspirert til å studere kildene nærmere. Ikke minst når de egentlig skal lese til eksamen. Ekstra gledelig er det at ens oppfordringer blir tatt på alvor:

“JEG HAR TATT Kjetil Rolness på ordet. Framfor å spre rundt meg med adjektiver om Human Rights Service har jeg gått til roten av ondet, dvs. rapportene deres. Siden ingen kjenner Oslo bedre enn meg (sic) valgte jeg meg derfor ut en ”rapport” som omhandlet Oslo: ”HRS 3:14. Segregering, mangfold og integrering – med fokus på Oslos delbydeler og skolen”.”

Her vil kanskje leseren merke seg en viss ubeskjedenhet hos kandidaten. Det bør man se stort på. Ungdommelig hybris har sin sjarm.

MEN TIL SAKEN. I sin bloggpost, med den sterke tittelen “Hatet mot fornuften”, skriver Fossen at han “ikke vet hvilken sjanger denne “rapporten” befinner seg i”. Det er en ærlig sak å bekjenne sin forvirring. Det finnes imidlertid en rekke ledetråder. Rapporten er, som kandidaten har merket seg, utgitt av Human Rights Service, som er en politisk tenketank. Følgelig ville det være naturlig å sammenligne rapporten med tilsvarende publikasjoner fra andre lignende tenketanker, som f.eks. Civita. Dvs. rapporter som er motivert av en politisk agenda, men som også søker å være nøkterne, saklige, fakta- og kildebaserte, slik at de kan etterprøves og kritiseres.

Men det gjør ikke Fossen. Siden han leser mye annen forskning nå, bestemmer han seg for at dette også må være en “forskningsrapport”. Og da er det visse kriterier som gjelder: “Forskningsspørsmålene skal defineres, metode skal velges, data skal samles inn,” osv. Fossen mener HRS-rapporten ikke gjør dette. Den lever ikke opp til hans egen feilaktig definisjon av hva slags rapport dette er. Han kritiserer en spurv for ikke være en trost.

OG SÅ STEMMER det jo likevel ikke HRS har glemt definisjoner, data, osv. Fossen hevder at “”rapporten” snakker om segregering uten å ha snøring på hva segregering er for noe.” Men den sier klart og tydelig, helt fra starten, hva den legger i begrepet segregering:

“Er Oslo en delt by, i betydningen at befolkningen med innvandrerbakgrunn og nordmenn bor hver for seg? Og om så er; har det noen betydning? Dette er to spørsmål som de siste årene med jevnlige mellomrom blir diskutert i offentligheten. Men spørsmålene er av helt ulik karakter. For det bør være fullt mulig å gi et rimelig konkret svar på om bosettingsmønsteret i Oslo er av en slik karakter at vi kan snakke om segregering, altså i betydningen geografisk separering av spesifikke populasjonsgrupper innen en større populasjon, eller ikke. Om det derimot har noen betydning, av positiv eller negativ karakter, vil det antakelig være langt vanskeligere å gi noe konkret svar på. Det kommer an på øyet som ser.”

Rapporten søker altså dokumentere endringer av befolkningssammesetning i ulike bydeler og deretter vurdere dens konsekvenser. Så kunne vi forvente av student Fossen at han gjorde rede for empirien og diskusjonen, slik at vi selv kunne vurdere om den hadde noe for seg. Men neida. Han linket ikke engang til rapporten, da han postet sin blogg. Fossen var mest oppsatt på å få oss til å skjønne hvilken dum og stinkende trykksak han har fått i hende: “Alle oppstillingene av data er bare en pliktøvelse for å kunne utbasunere sin sjokkartede konklusjon om at flere av Oslos bydeler snart er som Rosengård i Malmø.” Siden Fossen slik foregriper sin dom over rapporten, skal jeg gjør det samme med hans bloggpost:

ALLE FOSSENS oppstillinger av påståtte feil og mangler, er bare en pliktøvelse for å kunne utbasunere sin ikke akkurat sjokkartede (tvert imot svært forutsigelige) konklusjon om at HRS rapporten er et “makkverk”, at den “knapt duger som opptenningspapir”, at den er “tilgriset av oppgulp”.

Oppgulp, intet mindre. Det er her kandidaten misforstår sin store inspirasjonskilde, magister Rolness. Det er vel å bra å “ta meg på ordet” ved å gå til de saklige/faglige delene av HRS. Men det hjelper jo lite om han ikke har fulgt min andre og viktigere oppfordring: Å lese og gjengi materiale publisert av den påståtte “hatfabrikken” HRS med et minstemål av åpenhet, redelighet og velvillighet. Fossen gjør det samme som alle de andre HRS-kritikerne: Han leter etter det verste. Han leker “finn feilen”. Men selv ikke den øvelsen gjennomfører han til laud.

HAN NÆRMEST fnyser: “Hvilken datainnsamling har de utført? Absolutt ingen.” Så pinlig. Dermed kan vi skylle Brochmann-utvalget og 100 andre NOU-er i dass. Fossen fortsetter: “Da bortsett fra å samle inn 7 tabeller og 19 figurer som er kjent for alle som leser Statistisk Årbok for Oslo kommune og Oslo-speilet.” Her har sensor litt problemer med å holde seg alvorlig. Hvor mange lesere har disse publikasjonene? Er det folkelesning. Tenker folk når de ser tabellene: “Jez. Hvor mange ganger må jeg se de stolpene?” Nei. Mange folk vet ikke engang at Norge er landet med høyest innvandring pr. innbygger i Europa (ifølge OECD 2011). Kunnskapsløsheten er stor. Og ingen andre enn HRS gjør mer for å formidle tall og fakta på dette feltet.

Fossen skriver at det vanskelig å få øye på hva slags teori rapporten støtter seg på. Nei, det er ikke vanskelig i det hele tatt. Fordi teoretikerne refereres tydelig til i teksten, med sitater og fotnoter. Fossen mener HRS “låner autoritet” fra Paul Collier, Robert Putnam, Jaap Dronker. Men det er bedre å låne autoritet, enn å skryte på seg autoritet. Student Fossen vet altså mer om enn Oslo enn noen andre, i følge ham selv. I tillegg har han “lest side opp og side ned om sosial kapital og nabolagseffekter”. Dermed har han skjønt at dette med integrasjon ikke er så vanskelig: “Når mennesker utsettes for heterogenitet tar det lengre tid å knytte sterke relasjoner. Framfor umiddelbar bonding med likesinnede må de først gå veien om ”social bridging” med mennesker som er forskjellige fra seg selv.” Litt sosial brobygging, altså. Så har vi et vellykket multietnisk samfunn. Studenten har talt.

FOSSEN SIER at HRS “hopper rett på konklusjonen om at like barn leker best”. Nei, det er han selv som hopper over nesten alt som står i rapporten. “Tallene viser at Oslo får flere etniske minoriteter, og hvis det fortsetter vil de bli i flertall i mange bydeler om 20 år. Det vet vi fra før. Men hvorfor dette skal være så problematisk sier ”rapporten” intet om.” Det er akkurat det rapporten sier noe om. Skal jeg ta Fossen på ordet, betyr altså dette at kandidaten ikke kan eller vil lese. Her dokumenteres det ikke bare grundig at nordmenn flytter ut og innvandrere flytter inn fra bydeler som Groruddalen og Søndre Nordstrand. Det pekes på årsaker, ikke minst knyttet til skolevalg. Og det handler om språk- og verdiproblemer som ikke så lett kan reduseres til rasisme og fremmedfrykt.

Og her er vi ved kjernepunktet. Kandidat Fossen er overhodet ikke interessert i å fortelle hva rapporten faktisk formidler, og at den bruker ulike kilder. Fossen påstår at at de eneste kildene er “to avisartikler der en blond skolejente føler seg mobbet bort fra skolen, og en familie som flytter fordi det er for mange innvandrere i Groruddalen”. Hvorfor er han opptatt av å trekke fram akkurat disse avisartiklene? Fordi det kan brukes til å diskrediterte: “Det sier vel noe om den faglige kvaliteten til denne ”rapporten” at den bruker avisartikler som sannhetsbevis.” Det sier mer om kandidaten at han bruker bare en liten flik av sannheten som bevis.

“SETT MED akademiske forskningsbriller et denne rapporten et makkverk.” Sier mannen som ennå ikke har mastergrad. Verre er det at han er blind på det ene øyet, av ren avsky for rapportens opphav. Fossen framstår som en litt kjepphøy og breial avart av den svenske kyklopen, som Knausgård har gitt et strålende signalement av. En person som ikke vil forholde seg til negative utviklingstrekk som bryter med egen identitet og egne forestillinger. “Urbanist” og “bydoktor” Fossen “vet´” at byer blir innmari kule, levende, mangfoldige og framgangsrike ved ubegrenset innvandring – også av folk med lav utdanning. Han har også store historiske kunnskaper:

“Nordmenn har alltid fått moralsk panikk i møte med fremmede. Enhver ansamling av andre farger enn bleke ansiktet fører til statlig innvandringsstopp, forbud mot prostitusjon eller tiggerforbud.”

DUMME, DUMME nisselandet! Ja, ja. Fossens egen ensidighet betyr ikke at han ikke også har rett i noe. Rapporten bruker skremmeeksemplet Rosengård alt for lett. Og konklusjonen om innvandringstopp er dum, både faktisk og taktisk. Men rapporten innholder likevel tankevekkende informasjon, og kan leses av mange med utbytte. Den mangler “profesjonaliteten” til f.eks. en Civita-rapport, men fungerer bra i forhold til målgruppen: Beslutningstakere, byråkrater, journalister, det almenne publikum. At en vrangvillig, innvandringsvennlig masterstudent tøffer seg litt, tror jeg HRS statistikk-ansvarlige Rita Karlsen kan leve med. Og i det jeg skriver dette, ser jeg at hun faktisk selv har svart Fossen. Der kan dere selv lese hvordan HRS har vært pådrivere i forhold til SSB og Brochmannutvalget for å få fram viktige tall om innvandring.

7 Replies to “Fossen full av oppgulp”

  1. Takker for ypperlig tilsvar til den selvhøytidelige og kvasiintellektuelle nepa Fossen! Måtte han gremmes over sin egen utilstrekkelighet 🙂

  2. Fossen skriver: “sammenlignet med ghettoene i USA, latinamerikanske favelaer, parisiske banlieus eller svenske förorter er vi ikke i nærheten av å oppleve segregering”. Tidligere i artikkelen skriver han at innvandrertetthet i bydeler ikke har noe med segregering å gjøre. Han sier også at denne typen segregering, som altså ikke er noen egentlig segregering for dere som virkelig kjenner innholdet av begrepet, på ingen måte kan settes i sammenheng med noe som kan være uheldig for fellesskapsfølelsen i en by (eller en stat). Vel, hvorfor er det da så viktig for ham å understreke at vi er langt unna situasjonen i svenske forstader?

  3. Ikke bare vasprat, men merkverdig vasprat fra et voksent menneske! Her er absolutt grunnlag for faglig veiledning og begrepsavklaringer- Fossen burde t.eks gjøre seg kjent med aktuell statistikk som sier noe om at 2000 etnisk norske borgerne som hvert år velger å forlate Groruddalen. Som også sier noe om hvorfor de forlater. DA vil han bli konfrontert med en kausal sammenheng mellom “konsentrasjon av etniske minoriteter og en uønsket utvikling”.

  4. Kjære Kjetil Rollnes
    Tusen takk for fornøyelig lesning du skal vite at jeg er oppriktig imponert over at du tør å stikke hodet ditt inn i vepsebolet innvandring migrasjon og problemer eller berikelse. Tusen takk for at du vil å kan være en inntelektuell motvekt til den ensidige (min oppfatning av profilen til mange massemedia ) vinklingen som fremkommer å den demoniseringen som blir HRS til del og har blitt det i mange år.
    Ville bare si dette da samfunnet trenger nyanser i en ellers veldig ensidig vinklet fremstilling.
    Vennlig Hilsen
    Kristian Rørslett

  5. Takker for ditt engasjement. Som mastergradsstudent ( og forhåpentligvis etterhvert phd stipendiat) i sosiologi selv, så er det veldig godt å se at det faktisk er mulig å bruke utdannelsen til å gjøre en forskjell. Og det er enda bedre å se at noen mennesker ikke er redde for å bli en pariakaste ved å både ytre seg som du gjør, og ved å ta HRS seriøst. Du er en inspirasjon for oss andre til å tørre å si sine meninger og for det jeg er takknemlig.

  6. Jeg har lest litt av det HRS-damene har skrevet i det siste, så for min del er det ikke nødvendig at de tar med navnet sitt på det de skriver. Dialekten en forfatter tenker på, skinner som regel igjennom i skriftspråket. I dette tilfellet har forfatteren den særegenheten at hun av og til glemmer å bøye adjektiver i flertall (slik nordlendinger gjerne gjør). Dessuten skriver hun konsekvent ”ta til ordet for”, og så bruker hun av og til metaforer som krasjer, slik som i ”Men det betyr også at bildet blir mer grovmasket”. Det der kjenner jeg igjen. En person som er oppvokst i Oslo, ville nok kanskje heller ikke skrive ”Lamberseter”, ”Høybråthen”, ”Rødtvedt”, ”Nordtvedt” og ”Blinderveien”.

    Men det er nok spor av Hege Storhaug i dette, også.

    Umiddelbart etter innledningen trekker Rita Karlsen fram et skolebarn som har sagt på TV at Furuset er en ”mangfoldig bydel” (og ikke en ”norsk bydel” eller en ”innvandrerbydel”). Hun utleder at dette forteller mye om «det nye Norge». Er dette et viktig poeng? Vises ikke forutinntattheten allerede her?

    Rapporten ser ut til å måle segregasjon utelukkende ut fra andelen innvandrere / barn med innvandrerforeldre versus etnisk norske. Det innebærer at om en by har to bydeler, hvorav den andre bebos av Shoaib Sultan, Haddy N’jie, Rima Iraki, Leo Ajkic, Erik Solér, John Carew, Yasmin Syed, Kari Jaquesson, Aylar Lie, Nadia Hasnaoui, Triana Iglesias, Tooji og Hadia Tajik, og den den andre bebos utelukkende av folk med norske foreldre og besteforeldre, er segregasjonen total (mens det ikke finnes segregasjon innad blant etnisk norske). Nordmenn er per def. homogene, men er du født i utlandet eller er barn av noen som er det, er du per def. annerledes.

    Rita Karlsen (og du) trekker fram den høye innvandringen i 2011 (som jeg for min del har sluttet å omtale i presens):

    ”Mange folk vet ikke engang at Norge er landet med høyest innvandring pr. innbygger i Europa (ifølge OECD 2011). Kunnskapsløsheten er stor. Og ingen andre enn HRS gjør mer for å formidle tall og fakta på dette feltet.”

    Ingen av dere nevner at det hovedsakelig var snakk om arbeidsinnvandrere (lykkejegere?) fra Øst-Europa og Sverige (se https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvutv/aar/2012-05-11).

    Nå er det vel neppe svensker, polakker og litauere HRS og du er mest redd for, men de kan selvfølgelig brukes til å blåse opp statistikker slik at innvandringen virker mer truende.

    Man kan også velge å utelate utvandring. I 2011 var det 79 498 som innvandret (hvorav 8 739 var norske statsborgere som har bodd i utlandet). Samtidig var det 44 434 som utvandret. Det gir en nettoinnvandring på 47 032. Vi bytter i stor grad innbyggere med andre land, og mange innvandrere bor bare i Norge i en kort periode (avhengig av bl.a. jobbmuligheter og skilsmisser). Så sent som i 1989 hadde Norge netto utvandring.

    I kapitlet som nokså tendensiøst har fått navnet ”Oslo – hvit flukt?”, forklarer Rita Karlsen D-indeksen med et eksempel hvor man måler hvor segregerte ”hvite” og ”svarte” er. Jeg får en liten følelse av at det er det hun egentlig vil måle i resten av rapporten også.

    Allerede før Rita Karlsen har begynt å se på statistikken hun skal ta for seg, plumper hun ut med: ”Når det så er slik at spesielt ikke-vestlige innvandrere konsentrerer sin bosetting i noen av bydelene, gjerne kombinert med utflytting av norske, er det nettopp det de fleste av oss vil oppfatte som segregasjon.”

    ”Det de fleste av oss vil oppfatte som segregasjon” er en litt subjektiv definisjon, spør du meg. Forresten vingler Rita Karlsen mellom å skrive ”segregering” og ”segregasjon” (bare sistnevnte er et norsk ord ifølge Bokmålsordboka). Slikt er litt dumt for den som vil søke i rapporten og se hvordan dette begrepet, som er helt grunnleggende for rapportens konklusjon, faktisk defineres og brukes.

    ”Samtidig ser vi at nesten 300 flyttet fra bydel Frogner, men dette skyldes antakelig spesielt høy nettoutflytting fra Frogner i 2010.” virker plausibelt nok, men forklaringen går liksom litt i ring.

    ”Fortsetter denne utviklingen fremover, og vi antar at det dør like mange med norsk bakgrunn som det fødes, vil Søndre Nordstrand om bare knappe 38 år (i år 2051) kunne være en bydel uten en eneste person med norsk bakgrunn.”

    Det er banalt å se seg blind på statistikk og tro at enhver tendens kan framskrives til den når enten 0 eller 100 prosent (i så fall tyder værutviklingen de siste to månedene på at temperaturen i Trondheim vil nå det absolutte nullpunkt bare i løpet av min levetid). Det er selvfølgelig nødvendig å kjenne til området i tillegg, for eksempel typen boliger og boligprisene. Det kan godt være at andelen innvandrere i en bydel bare vil stige opp til en viss terskel (f.eks. hvis halvparten av bydelen består av rimelige leiligheter og den andre av dyre villaer med utsikt over Oslofjorden). Det kan også skje en ”gentrifisering” – at en litt rufsete bydel på grunn av boligmangel eller en oppfatning av at bydelen er trendy (slik som Grünerløkka) får høyere status samtidig som prisene går opp og innvandrere velger å flytte til steder med lavere priser. Eller – det behøver ikke spille noen rolle om de som bor der har foreldre eller besteforeldre fra et annet land – de omgås likevel godt sosialt og oppfatter seg ikke som segregert eller marginalisert.

    ”For øvrig er nettoutflyttingen av de med norsk bakgrunn trolig enda større enn Oslo kommunes tall gir inntrykk av. Dette fordi gruppen «norsk bakgrunn/øvrig befolkning» også omfatter ulike etterkommere av innvandrere (utover dem som er født her av innvandrerforeldre), for eksempel det som vi kan definere som «2,5 generasjonen».

    Vanskelig å skjønne hva som er ment, men det ser ut til å være en ganske luftig og dårlig underbygd påstand.

    Det er også en mengde subjektive innfall og påstander allerede i begynnelsen av rapporten, f.eks.

    ”For nettopp underkjennelse eller avvisning av faktiske forhold er godt kjent innenfor et så politisk betent område som innvandring og integrering er blitt gjort til, og da gjerne i sammenheng med at «andre» overdriver, misforstår og/eller har noen uutalte intensjoner som ikke tåler dagens lys.”

    Rita Karlsen proklamerer i det ene øyeblikket at HRS vil dreie debatten mer bort fra følelser og mer over til fakta, men faller i det neste for fristelsen til å skryte av antall FaceBook-likes på en artikkel(!). Også lenger ute i rapporten er hun såpass til rosablogger at hun må dra inn dette: ”HRS fikk anledning til å publisere saken på rights.no og i løpet av kort tid hadde den ufattelige 27 000 anbefalinger på facebook og 480 kommentarer på rights.no. Historien fra Groruddalen traff tydeligvis rett i hjerterota.” Ehm …. Mindre følelser og mer fakta?

    Ikke det at det er relevant for rapporten, men det er interessant å høre Rita Karlsen fortelle om hvordan det er å være moderator for HRS’ tilhengere, for det har jeg også lurt litt på:

    ”Mange kommentarer slapp vi ikke gjennom, mens andre ble publisert under tvil. Først og fremst prøvde vi å styre unna de mest belastende ordene (som for eksempel «søppelmennesker») og oppfordringer til vold.”

    Navnet ”Rosengård” forekommer totalt tre steder i rapporten:

    Side 28: ”Det betyr at vi om mindre enn 17 år kan ha hele åtte delbydeler i Oslo som har en like høy innvandrerandel, eller enda høyere, enn den sosialt belastede bydelen Rosengård i Malmø. Rosengård hadde en innvandrerbefolkning på om lag 86 prosent i 2008, og det synes å være legitimt å betegne området som en getto.”

    På side 50 refereres en forskolelærer som har uttalt til Aftenposten: ”Jeg frykter Rosengård-tilstander (belastet forstad i Malmø, journ.anm). Der avfyres skudd på gaten i gjennomsnitt en gang hver uke.”

    På siste side blir da Rita Karlsens konklusjon slik: ”Med tanke på at Oslo nå faktisk ligger an til å få åtte områder i 2030 som befolkningsmessig kan minne om dagens Rosengård i Malmö, mener vi det burde vært en partipolitisk samling om å gi Oslo en innvandringsstopp det kommende tiåret.”

    Malmö/Øresundbyen har for øvrig ganske spesielle utfordringer som overhodet ikke er nevnt: Det er Nordens viktigste narko-knutepunkt. Det var IKKE spesielt fredelig der den gangen mindre pigmenterte kriminelle hadde kontrollen med narkotrafikken, heller: https://no.wikipedia.org/wiki/Den_store_nordiske_MC-krigen. Voldeligheten i Malmö er blant annet et produkt av snorting på Lidingö og Frogner, så det kan være en idé å ta litt ansvar for kulturen der også. Om 10 000 meksikanere flytter til Tveita, betyr ikke det at Tveita blir et norsk Juarez.

    Jeg synes altså ikke dette er en holdbar måte å bygge opp konklusjonen i en rapport på. Nå kom vel egentlig du – etter en del innledende støy – fram til mye av det samme:

    Rapporten underbygger ikke at Oslos østlige bydeler er i ferd med å bli som Rosengård. Konklusjonen er dum. Rapporten mangler profesjonalitet, men kan sikkert brukes til å påvirke noen.

    Jeg har ikke lest hele rapporten, og kunne sikkert ha funnet mer.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *