Nei, Sverige, det er dere som er latterlige

Faksimile fra Aftonbladet 3. januar.

Og innvandringseksperimentet aner dere ikke konsekvensene av.

Kronikk i VG, 3. januar (nett) og 4. januar (papir), 2019.

«Latterlig.»

Det er dommen Sveriges største avis feller over «den norske tilstanden» etter Erna Solbergs nyttårstale. Aftonbladets kommentator Pernilla Ericson finner det komisk at vår statsminister ønsker seg flere barn i kongeriket, uten å skjønne at foregangslandet Sverige har svaret: Flere flyktninger.

«Nu kommer stormrika Norge ha brist på arbetsföra människor», fordi vi ikke har ført «en generös flyktingpolitik».

Lederkommentaren feller en knusende dom over den norske innvandringspolitikken. Og hyller den svenske, uten forbehold. Det krever et svar. Ikke for å forsvare fedrelandet. Men for å forsvare forstanden, på tvers av landegrensene.

Og svaret bør være atskillig sterkere enn det barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland gav til VG i går, der hun hevdet at Norge er bedre enn Sverige på integrering og at god integrering henger sammen med antallet som kommer.

For Aftonbladets analyse er i seg selv et fascinerende symptom på det vi kunne kalle «den svenske tanketilstanden». En tilstand kjennetegnet av en nesten patologisk fornektelse av realitetene, til fordel for ønsketenkning og dydsposering. Men heller ikke norsk innvandringsdebatt er fri for «svenskesyken». En granskning av Aftonbladets imponerende kavalkade av falske fakta og ugyldige argumenter burde derfor ha også innenrikspolitisk interesse:

«Oljenationen Norges ekonomi är urstark, arbetslösheten är låg, prognosen är att det finns gott om jobb framåt.»

Nei, prognosen på lang sikt er trangere tider. Offentlige utgifter vil øke raskere enn inntektene. Vi vil ha for få folk som jobber (bidrar til statskassen) i forhold til hvor mange som ikke jobber (tar ut av statskassen). Dette vet vi fra Perspektivmeldingen og mange andre rapporter. Aftonbladet har ikke engang prøvd å sette seg inn i bakgrunnen for Ernas bekymring.

«[Norge är] ett av de länder som tar emot minst antal flyktingar i hela Europa. 2014 tog Norge emot knappt 11 500 asylsökande, i jämförelse tog Sverige emot drygt 81 000. När kriget brann som värst i Syrien förband man sig att under en treårsperiod ta emot 8 000 flyktingar från Syrien…»

Nei, Norge er et av landene som har tatt i mot flest flyktninger i Europa pr. innbygger. 31 145 under flyktningbølgen i 2015. Noe som gjorde oss til nr. 4 på Europatoppen det året. Under Sverige, men over Tyskland. Og selv om asylsøkerne er blitt langt færre, er innvandringen til Norge fortsatt historisk høy på grunn av familiegjenforening.

«Invandring är arbetskraft. Det är bara ännu ett argument för en generös flyktingpolitik, för att storsatsa på integration.»

Nei, innvandring er arbeidskraft bare dersom den består av mennesker som har, eller lett kan få, kompetansen som et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsmarked etterspør. Ellers er den arbeidsledighet eller arbeidsmarkedstiltak. Det finnes gode, humanitære argumenter for en generøs flyktningpolitikk, men  sysselsettingsargumentet er desinformasjon.

«Invandringen är en enormt viktig byggsten i välfärden.»

Nei, innvandring er en enorm belastning på velferden, når den er av svensk type: Høy og rask asylinnvandring fra Midtøsten, Nord-Afrika og Asia. Mellom 2015 og 2018 brukte Sverige 212 milliarder kroner på flyktningmottak. 11 milliarder mer enn utgiftene til forsvar og kriseberedskap i samme periode.

Og dette er bare initialkostnadene. En flyktning betaler i snitt mellom to og tre millioner mindre i skatt enn hen koster velferdsstaten i løpet av livet. Derfor sliter innvandringstette kommuner i Sverige alvorlig med økonomien. Malmö ville vært konk uten store økonomiske overføringer fra andre kommuner.

«Nära en fjärdedel av alla som arbetar i Stockholms läns landsting har utländsk bakgrund. Det är vårdbiträden, läkare, sjuksköterskor och tandläkare. Det är handen som stöttar inom äldrevården.»

Det hjelper ikke med flere hjelpende hender, når innvandringen skaper enda flere hjelpetrengende. For bare å nevne én statistikk fra Norge: Over halvparten av eldre innvandrere sliter med helsa, mot en drøy fjerdedel blant ikke-innvandrere.

«Och det går framåt. Tidigare kunde det ta närmare 8–9 år innan hälften av de nyanlända hade etablerat sig på arbetsmarknaden, men nu är den tiden nere på drygt fem år.»

Nei. For det første er det liten grunn til å rope hurra for at det tar fem år å få halvparten i jobb. For det andre er «jobb» det samme som SSB kaller jobb: Mer enn én times arbeid i en tilfeldig uke. For det tredje er mange av disse jobbene liksom-jobber, subsidiert av staten. For det fjerde går det ikke bedre.

Samfunnsøkonomen Joakim Ruist laget i fjor et flyktningregnskap på oppdrag fra det svenske Finansdepartementet. Det viste at integreringen på arbeidsmarkedet ikke har gått framover siden 1980-tallet, og ingenting tyder på bedring i framtiden.

Ifølge Ruist koster en gjennomsnittlig asylinnvandrer den svenske stat 74 000 i året i løpet av sin levetid. Det høres ikke så mye ut. Men om flyktninger i snitt er 30 år ved ankomst, og lever til de er 80 (forventet levealder i Sverige: 82,5), blir det 3,7 millioner pr. person. Om Sverige framover skulle ta i mot 100.000 pr. år (noe som er realistisk: hele 135 459 fikk opphold i 2017, inklusive «anhöriga»), vil det medføre en ny offentlig kostnadsforpliktelse på 370 milliarder hvert år. Dette kommer i tillegg til kostnadene for de som allerede er kommet. Da snakker vi om enorme summer.

Vi må altså fastslå at lederskribenter i store svenske aviser – tross enkelte hederlige unntak – mangler elementære kunnskaper om innvandring og økonomi, både i eget land og i nabolandet. De anser seg berettiget til å belære oss om hvordan vi skal finansiere framtidens velferdsstat, samtidig som de ikke skjønner hvordan de undergraver sin egen.

Aftonbladet skriver: «Norge hånade under den senaste valrörelsen ’det svenska tillståndet’, resultatet av flyktingströmmen. Resan har inte varit enkel. Men vi har tagit emot fler och befolkningen ökar. Vi har öppnat fler dörrar.»

Jeg vil legge til: Dere har også åpnet døren for alternative fakta, som gjør at dere aldri kommer til å innse konsekvensene av det enorme eksperimentet før det gjør veldig, veldig vondt.