Nei, vi lever faktisk ikke i en pedofilkultur. Selv om mange liker å bli opprørt av tanken.
Vi lever derimot i en kultur der folk applauderer når noen roper “Alarm!” på vegne av samfunnet, selv om de fusker med fakta, håndplukker bevis og fremmer helt usannsynlige teorier. Det viktigste er om advarslene stemmer med lesernes allerede etablerte bekymringer. Det hjelper også om varsleren vet å markedsføre seg på sosiale medier.
Man kan for eksempel dele kronikken sin åtte ganger på egen Facebook-vegg. Man kan tagge halve skravleklassen i statusoppdateringen, slik at vi – i dette tilfelle også jeg – blir varslet hver gang andre deler den. Underveis kan man posere på Instagram med papirversjonen av kronikken, og fortelle at interessen “har tatt helt av. En av de mest leste til nå! Har du lest den ennå?”
Jakob Semb Aasmundsen (21) er mest kjent for å holde 17. mai-talen i Tønsberg som 19-åring, ha en hel rekke spalter i Tønsberg Blad (“Jakobs jammer”, “Jakobs fordommer” og “Avkledd av Jacob”) og jobbe for bekjempelse av fordommer. Nå ser han en “skummel trend” hvor førpubertale piker er skjønnhetsidealet og ingen tør gå på byen med ubarberte legger. Unge jenter får dårlig selvbilde og psykiske problemer fordi “vi lever i kultur hvor vi ubevisst promoterer pedofili”.
Denne tidsdiagnosen er en av høstens mest likte og delte debattartikler på Facebook. Flere profilerte – og betydelig eldre – samfunnsdebattanter gir tommelen opp. Kommentarene renner over av ros og hjerter. “Fantastisk at det settes fokus på dette, særlig av en ungutt.” “Det er årets viktigste bidrag”, “sykt aktuelt” og “forferdelig sant”. Folk er rystet over hvordan “samfunnskulturen har utviklet seg.”
Men hva er ungguttens bevis for at pedotrenden faktisk eksisterer? Blant annet “Lolita”, romanen fra 1955, og Britney Spears og “Barbie Girl” fra midten av nittitallet. Her mangler bare Twiggy fra the swinging sixties. Og dette: “I Hollywood skal unge kvinner gjerne spille mot eldre menn.” Slik det har vært siden stumfilmen. Og dette: “Som ung, feminin homofil opplever jeg samme press, samme fetisjering fra eldre homofile menn. Jeg skal helst være glattbarbert, spinkel, søt og yndig.” Da er vi tilbake til antikkens Hellas. Eller kanskje ikke. Jacob ville vært for gammel for datidens gamle griser. De foretrakk gutter mellom tolv og sytten.
Hva mer? Aasmundsen bruker Madonna som sannhetsvitne, et av verdens mest kjente og utagerende sexsymboler i en alder av nesten 60. Det er også vanskelig å se at dagens største kvinnelige popstjerner – Beyonce (36), Kate Perry (32), Rihanna (29) og Taylor Swift (27) – legemliggjør det påståtte kvinneidealet: lav, syltynn, yndig, søt og beskjeden. Og da har vi ikke engang nevnt Kim Kardashian, en selverklært MILF (= “Mothers I’d Like To Fuck”, som ifølge Wikipedia betegner “seksuelt attraktive, modne kvinner, vanligvis mellom 35 og 50 år”). Hun er det mest søkte navnet blant norske brukere av nettstedet Pornohub.
For dette er kronikkens hovedcase: “Det mest påfallende beviset på denne pedofilikulturen finner vi i pornoverden. Ifølge verdens største pornonettsted «Pornhub» er de mest populære kategoriene «Barely legal», «Virgin» og «girls». Nordmenn (…) søker blant annet etter «Norwegian teen», «teen» og «step sister». I og med at gjennomsnittsalderen på siden er 38 år, er dette svært foruroligende.”
Er de tre mest populære kategoriene på verdens mest populære pornonettsted basert på en pedofil dragning? Dét ville virkelig vært et forbløffende faktum. Men her er topplisten i Pornhubs 10-årige historie: 1. Lesbian. 2. MILF. 3. Amateur. 4. Teen (18+). 5. Mature. Altså to kategorier med “modne” kvinner på Top 5. Og ingen av kategoriene som Aasmundsen nevner.
Hva med den norske listen? De viser først og fremst kjærligheten til fedrelandet: 1. Norwegian. 2. Norsk. 3. Step sister. 4. Step mom. 5. Lesbian. 6. MILF. 7. Teen. 8. Norwegian Teen. I statistikken for mest sette kategorier, kommer “Teen (18+)” på tredjeplass, også her bak “Lesbian” og “MILF”.
“Det mest påfallende beviset” for at vi lever i en pedokultur, viser seg altså å være et falsum. Utfra Pornhub-statistikken – der kvinnelige brukere er mer tilbøyelige til å søke etter “lesbian” enn menn – burde vi heller advare mot vår tids lesbekultur. Eller mot at menn ønsker å knulle mødre. Men det lyder kanskje ikke like urovekkende?
Slik alternative fakta om porno, seksualitet og menns lyster kommer selvsagt fra andre aktører på nettet, som dikter opp farlige trender som kan fremme deres egne moralske og politiske interesser. “Du har hørt om voldtektkultur, men har du hørt om pedofilikultur?,” spurte feministen og aktivisten Alicen Gray i en artikkel i 2015, delt av 218 000, der hun hevder at “hele vår kultur og forståelse av seksualitet er konstruert rundt det som later å være pedofile lyster”.
Denne kilden refererer Aasmundsen til: “Alice [sic] Gray sier at den eneste vei ut av pedofilikulturen, er ved å bryte ned patriarkatet. Og jeg er enig med henne.” Men Grays kilde til Pornhub-statistikk er Fight The New Drug, en mormonsk antipornoorganiasjon som hevder porno angriper hjernen som et narkotika, omprogrammerer våre seksuelle lyster og gjør oss immune mot kjærligheten. Alt basert på forvrenging av data og misbruk av forskning.
Det altså mulig å framstille en sterkt tabuisert, forraktet og (i praksis) forbudt seksuell orientering som definerende for vår kultur, og få mange til å tro på det, selv respekterte journalister og aviskommentatorer i Norge. Hva forteller dette? At folk liker å høre noe som lyder “sant” og vekker indignerte følelser: Porno er fælt, og kvinner er ofre. At internett ikke ble en plattform til å spre kunnskap og sjekke fakta (selv om det er et overlegent redskap i så måte), men til å demonisere gode fiender, lage vrengebilder av samtiden og gjøre trender til vandrehistorier.
Så kanskje unge Aasmundsen likevel var inne på noe: Intellektuelt sett lever vi i en umoden kultur.
Opprinnelig publisert som kronikk i VG, 18. oktober 2017.