Mitt hjem er min borg mot futen

Tegning: Flu Hartberg
Tegning: Flu Hartberg

Ap argumenterer dårlig for et godt forslag om boligskatt. Høyre argumenterer enda dårligere mot noe de burde støtte, om de hadde prinsipper.

EIENDOMSSKATT på bolig. Er det mulig å se, høre, lese en debatt om emnet uten å føle at hjernen er alene, og blir stekt på svak varme?

Oslo-borgerne har vært igjennom dette før.Skremselspropaganda, feilinformasjon, latterlig vikarierende argumenter. Nå hører vi igjen at eiendomsskatt er «særskatt», «ekstraskatt», eller, som Huseiernes Landsforbund sier: «ekstra særskatt». Hvorfor ikke ta den helt ut? Eiendomsskatt er en ekstra, unødvendig, unorsk, veldig rar og uhyre merkverdig atpåklatt av en særskatt for de helt spesielt interesserte, også kjent som misunnelige og grådige sosialister.

SLIK KAN VERDEN snus på hodet. Her er realiteten: Det lille, sære landet Norge har funnet ut av den største, dyreste og mest velutstyrte boligmassen i verden skal unndras vanlig, nasjonal beskatning.

Neida, norske boliger er ikke skattefrie og det har vært skjerpelser. Men fortsatt kunstig lav ligningsverdi gir deg liten eller ingen formueskatt på hus og heim. Kommunene med eiendomsskatt krevde tilsammen inn 3,7 milliarder i 2013. Høres det mye ut? I Danmark, som har både kommunal og statlig boligskatt, var det tilsvarende beløpet 26,1 milliarder (ja, de er flere enn oss, men med langt lavere andel eiere). Boligskatt er en normal, ukontroversiell skatt i nesten alle andre land, også de politisk høyrestyrte.

BOLIGFORMUEN er ikke bare vernet i Norge. Den er din inngang til velstand, subsidiert av staten. Du får rentefradrag på huslånet. Du slipper skatt på gevinst ved salg. Du slipper skatt på utleie av kjelleren. Villaeiere kan i praksis bo gratis og tjene penger mens de sover. Rammelån på huset finansierer hytte, båt, ferie eller utleiebolig. Alt dette skaper et enormt klasseskille mellom de som eier, arver eller får foreldrehjelp, og de andre. Det fører også til overinvestering i død kapital. Dårlig samfunnsøkonomi. Derfor ønsket Scheel-utvalget og ni av ti fagøkonomer boligskatt. Eiendom står fast, er synlig, og skatten har få skadevirkninger. En perfekt skatteform. Likevel hører vi stadig vekk i denne valgkampen:

«BOLIG ER et grunnleggende velferdsgode.» Javel. Det samme er mat, klær og bil. Alt er avgiftsbelagt. Bilen din skattlegges utfra (nåværende) markedsverdi. Og til forskjell fra bil er bolig et betydelig investeringsobjekt. Velstående kjøper gjerne en eller to til, noe som presser prisene opp for nyetablerende, slik at velferdsgodet «egen bolig» blir enda knappere.

«Skatten må betales med allerede beskattede, oppsparte midler.» Hørt på maken. Momsen må bort. Vi har jo allerede skattet av inntekten vi bruker på melk og brød.

«Skatten tar ikke hensyn til gjeld, inntekt eller betalingsevne.» Jo. De som eier, er selvsagt rikere enn de som leier. Og de rikeste eier mest. At skatten ikke tar hensyn til gjeld, er bra. De som har mest, låner mest. Og de som har lånt mye til beskjedne boliger, slipper altså boligskatt, takket være bunnfradraget (på fire mill.).

«SKATTEN VIL RAMME pensjonister og enker.» Ingen debatt uten en framskjøvet svak gruppe. Som i dette tilfelle er svært liten, og ikke lider nød. Det er ingen menneskerett å bo alene i en diger bolig. Enker som ikke kan betale en moderat boligskatt, bør leie ut hybel eller etasje. Eller selge til de som faktisk trenger en stor familiebolig.

«Oslo kommune trenger ikke pengene.» En enestående positiv nyhet. Ellers hører vi bare det motsatte. Hvilke bypolitikere sier nei til 300 mill. ekstra i året? I det minste for å sette av til dårligere tider eller til prosjekter man ellers ikke har råd til? Kun de som ser boligskatt som tyveri. Frp’s førstekandiat i Oslo, Carl I. Hagen, har sammenlignet eiendomsskatten med forfølgelse av koptiske kristne og muslimske minoriteter i Midt-Østen.

HVA MED AP sin argumentasjon? En by med sterk vekst trenger ekstra milder til eldresatsing og barnehagedekning. Vel og bra, men det taler ikke nødvendigvis for eiendomsskatt, og øremerkede skattepenger finnes ikke. Raymond Johansen og Jonas Gahr Støre lanserte forslaget uten et ord om bolig- eller fordelingspolitikk. Kanskje de ikke ville utfordre huseierne unødig. Eller antyde at Ap selv har lekt omvendt Robin Hood på boligfeltet i flere tiår. Men er det bedre å framstå som et parti som nok en gang bare vil ha mer til det offentlige og de mange gode formål?

ARBEIDERPARTIET kunne argumentert kraftfullt for boligskatt utfra sosial rettferdighet, partiets kjerneverdi. Slik høyresiden kunne ha argument for boligskatt utfra prinsipper om nøytralitet, valgfrihet og markedslogikk. Du skal skatte ut fra verdiene du sitter på. Alt på bordet, alt med lik skattesats, ingen favorisering. Velg fritt hvor du vil spare: i bolig, bank eller aksjer. Da vil flere investere i verdiskaping i næringslivet. Og er man mot subsidier og statlig inngripen for å hjelpe de svake på boligmarkedet, bør man også avvikle statsstøtten til rike eiere.

Altså er det både god «sosialisme» og god «kapitalisme» å heve boligskatten, på nasjonalt nivå. Og begge partiene vet det. «All toneangivende fagkunnskap argumenterer for at vi vrir skattlegging i retning av fast eiendom», skriver Støre i boka si (før han snakker seg bort). Det samme står å lese i en rapport fra Høyre-tenketanken Civita. «Høyre og Arbeiderpartiet kunne blitt enige om dette på en halv time om de hadde vilje til det,» sier sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen. I alle fall kunne de blitt enige om at boligskatt er nødvendig, fordi alternativet er urimelig og urettferdig. De kunne også blitt enige om en enkel grunnmodell – f.eks. boligskatt i stedet for formueskatt. Deretter kunne partiene delt seg på sedvanlig vis i spørsmålet om boligskattesats, kompensering ved andre skattelettelser, og generelt skattenivå.

I STEDET får vi en fordummende lokalvalgkamp der debatten om eiendomsskatt står mellom en venstreside som vil ha «mere skatt» (oi!) og en høyreside som ikke vil ha mere skatt (jøss!).

Likevel skal Oslo Ap ha honnør for endelig å gjøre det riktige, og ikke bare det smarte, taktisk sett. Ved forrige valg i 2011 lot Aps byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn seg presse av villageneral Peter Batta til å inngå en skriftlig «kontrakt» der hun (og SVs Marianne Borgen) «garanterte» null eiendomsskatt, mot at Huseiernes Propagandaforbund avlyste en ny svertekampanje. Ytterst pinlig og ynkelig. I år tør Ap-Raymond å fronte «Norges mest upopulære skatt», og har ridd skittstormen godt av så langt. Han fortjener støtte. Og muligens en stemme. Taper han, vil vi aldri få noen nasjonal boligskatt i Norge.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *