Slik blir du likestillingsminister

Takk til NRK for god, uønsket folkeopplysning.

Opprinnelig publisert som lørdagskommentar i Aftenposten, 10. mai 2019.

NRK Brennpunkt viste onsdag Brennpunkt-dokumentaren «Kjønnskampen». Her fikk mannsperspektivet mer plass enn kvinneperspektivet, for en gangs skyld.

Etter reaksjonene å dømme, er det én gang for mye for dem som er vant til å ha likestillingsfeltet for seg selv.

Likestilling – for begge kjønn

Men hva lærte vi? At komikeren som er blitt landets fremste mediefeminist har et mannssyn som alle bør få med seg, hvis de bare dusjer etterpå. At tenåringsgutter kan tale sin sak uten å sutre eller klandre jentene, selv om de har hørt på Jordan Peterson. At gjengen som kaller seg Mannsforum ikke ønsker å gjeninnføre patriarkatet. De ønsker bare større fokus på skjevheter som rammer gutter, menn og fedre. Ikke kamp mot kvinner, men likestilling for begge kjønn.

I årevis har disse halvt slagne, halvt brave menn stått og hutret med paroler foran Stortinget. Skrevet høringsuttalelser, holdt konferanser, delt ut priser. Med nesten fraværende respons fra politikere og journalister.

På Mannsdagen i fjor inviterte de likestillingsministeren for å snakke og lytte til menns historier. Hun sendte sin statssekretær, som holdt tale, og gikk.

Selv var Linda Hofstad Helleland (H) opptatt. Med likestilling. På sin egen topplederkonferanse 350 meter unna. Tema: Underrepresentasjonen av kvinner blant sjefer i næringslivet.

Mannen må kjempe en kamp han er dømt til å tape

Klarere kan det ikke illustreres. Å løfte noen få svært ressurssterke kvinner til lederstillinger i store private selskaper, har høyere politisk prioritet enn å hindre at gutter sakker etter i skolen, havner utenfor arbeidslivet, at menn topper de fleste elendighetsstatistikker, at mange av dem forblir ufrivillig barnløse, eller mister kontakten med barna etter samlivsbrudd.

En skilt kvinne kan ta med seg ungene og flytte til en annen by uten å søke om rett til det. Mannen, som også elsker sine barn og vil deres beste, må gå til retten med sin sak, og kjempe en kamp han nærmest er dømt til å tape.

Særlig om eksen tyr til falske anklager om vold og overgrep. De fleste gir opp før de starter, og innser at systemet er rigget for mor.

Det er vanskelig å finne en større kjønnsbasert urett i dagens Norge. Men barnefordeling og samværsrett er ikke gjenstand for mediekampanjer eller politiske utspill. Og ble knapt nevnt i Brennpunkt.

«Holdninger må endres»

Dokumentaren kunne også nevnt at statsråd Helleland arrangerte enda en topplederkonferanse om kjønnsbalanse i næringslivet i fjor.

Etterpå siterte hun hva en styreleder hadde sagt: «Er ikke kvinner og menn tross alt litt forskjellig snekret sammen og har ikke dette konsekvenser for verdivalg og prioriteringer som påvirker kjønnsfordelingen?»

«Dette viser hvilke holdninger som må endres», lød statsrådens kommentar.

Man må ikke antyde, eller engang spørre, om menn og kvinner kan være litt forskjellige fra naturens side. Man må også passe seg for å ikke gi kvinner «skylden» for at de ikke er konsernsjef i Equinor eller Telenor. Ansvaret ligger kun hos selskapene. Er kjønnsbalansen skjev, må toppledelsen i skammekroken.

Tips til deg som vil bli likestillingsminister

Mange tabuer og myter må respekteres om du vil delta i likestillingsdebatten uten å fremstå som slem eller tilbakestående. Det eksisterer en underforstått «partilinje», enten du tilhører SV eller Høyre.

Her er noen tips for deg som vil bli likestillingsminister (eller for den saks skyld, likestillingsombud):

Vær kvinne. Rundt deg jobber stort sett kvinner. Likestillingsapparatet har den dårligste kjønnsbalansen i Norge, men denne vitsen kan kun dras i lukket lag.

Snakk uavbrutt om likestilling, men takk nei til å bli intervjuet i TV-dokumentarer om likestilling om du mistenker at vinklingen er annerledes enn du er vant til.

Hold din årlige «likestillingspolitiske redegjørelse» for Stortinget uten å blande inn gutter og menn som annet enn bipersoner.

Skryt av norsk likestilling. Si at vi har kvinnelig statsminister, utenriksminister, finansminister, stortingspresident, og at flertallet av sjefer i staten og i arbeidslivets hovedorganisasjoner er kvinner. Avslutt tiraden med: «Men vi er ikke i mål.»

Si at vi ikke har likestilling i Norge «så lenge barn og kvinner utsettes for vold i nære relasjoner». De aller fleste som utøver vold mot barn er kvinner. Men det behøver ikke du å vite.

Kvinnen er svak, mannen er sterk

Vær opptatt av kvinnehelse. Si at kvinner er utsatt for depresjon dobbelt så ofte som menn, men ikke at deprimerte menn oppsøker flaska i stedet for legen.

Vær opptatt av «mangfold i ledelse», selv om menn og kvinner er helt like (ifølge din teori), og økt mangfold bare innebærer at noen av de hvite, middelaldrende sjefene fra Oslo vest med lik utdanning og bakgrunn, vil gå i skjørt.

Si at kvinner tjener 87 øre for hver krone menn tjener, og få det til å lyde som et ran. Likelønnskommisjonen fastslo for over ti år siden at lik lønn for likt arbeid er oppnådd i Norge. Menn tjener mer i snitt fordi de jobber mer, i andre yrker, i en annen sektor. Men se bort fra det. Nevn heller ikke den rause pensjonen til kvinner i offentlig sektor. Eller at menn betaler klart mest inn til velferdsstaten (i skatt), mens kvinner tar klart mest ut.

Husk at kjønnsperspektiv betyr kvinneperspektiv: Kvinnen er svak, mannen er sterk. Før, nå og tross all endring. Søppeltømmere, billedkunstnere og NAV-klienter er mektige så lenge de er menn.

Hold fast ved likestillingsloven, som uttrykkelig sier at den er «særlig siktet mot å bedre kvinners og minoriteters stilling». Ikke gi etter for kravet om en kjønnsnøytral lov. Å sidestille menn og kvinner juridisk, er skjevt og urettferdig. Kvinner får kjønnspoeng ved inntak på 120 mannsdominerte studier. Menn får poeng på syv kvinnedominerte studier. Dette viser at loven fungerer etter sin hensikt.

Debatten er i gang

Så vil da også favoriseringsparagrafen for kvinner bestå med vår nye likestillingsminister. Trine Skei Grande sier til Brennpunkt: «Det er fortsatt en stor ubalanse på mange områder når det gjelder kvinner. Og jeg tror fortsatt at den ubalansen må motarbeides. Og at det er kvinner som ofte taper i de kampene.»

Hvilket kjønn som taper i hvilke kamper, og dermed trenger lovens hjelp, skal altså ikke være et åpent, empirisk spørsmål. Og slik lyder Grandes ultimate begrunnelse for ikke å endre lovens ordlyd: «Det er ikke noen stor debatt i det politiske Norge om å gjøre det.»

Nei, det skulle tatt seg ut om en minister viste politisk initiativ.

Men debatten er altså i gang. Jordan Peterson har lært unge menn å argumentere saklig mot vedtatte sannheter om likestilling. A-magasinet lager spesialnummer om dagens mann. Boken Samværssabotasje er solgt i flere opplag. Stoltenberg-utvalget har satt skolegapet på dagsorden. Tenketanken Agenda vil ha mennene tilbake til venstresiden. Nytt utvalg skal igjen se på Barneloven.

Men – som det til enhver tid heter på likestillingsfeltet: Det er langt igjen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *