Se til Danmark!

Vi er alle sosialdemokrater. Og bør derfor begrense innvandringen.

Opprinnelig publisert som lørdagskommentar i Aftenposten, 15. juni 2019.

Hvorfor har det vært så vanskelig å føre en fornuftig og etisk reflektert innvandringsdebatt? Fordi vi er påtvunget et absolutt skille mellom det gode og det onde. Noe som langt på vei overlapper med skillet mellom den politiske venstre- og høyresiden.

Klisjeen om at «hjertet sitter på venstre side» har skapt et moralsk hegemoni i enhver diskusjon om hvordan rike, frie, trygge Norge skal forholde seg til migranter.

Alt fra den gale siden må avvises

De av oss som ønsker en streng asylpolitikk, har derfor vent oss til å bli plassert i dårlig selskap. Selv om mange av oss tilhører venstresiden. Selv om vi argumenter ut fra humanitære, liberale og rasjonelle verdier.

Vi har skjønt at vi, i likhet med antiislamske kulturkrigere og nettroll fra de dype skoger, trolig er litt tilbakestående, mentalt og moralsk, i forhold til de anstendige. Noen av oss har også fått høre at vi er intellektuelle menn fra Distrikts-Norge som mistrives i det flerkulturelle Oslo. Ja, sushi og hiphop er skummelt.

Debatten har følgelig ikke stått mellom argumenter, men mellom identiteter. Til det å være et moderne, urbant, opplyst og empatisk menneske, hører et visst sett med meninger. De behøver ikke være gjennomtenkte eller sjekket mot fakta. Det viktigste er å avvise alt fra den gale siden. Hvis Sylvi Listhaug – eller Jimmie Åkesson i Sverigedemokraterna – eller noen i Dansk Folkeparti – sier at himmelen er blå, må du si at den er rød.

Alt annet er å gi etter for mørke høyrekrefter på frammars. Snart er vi tilbake til fascismen på 30-tallet.

Skillet mellom god og ond er oppløst

Synes du dette låter karikert eller overspent, skal du lese Carsten Jensens siste bok Kjellermennesker. Jensen er kanskje Danmarks mest profilerte intellektuelle, med mange lesere i Norge. I boken skildrer han hvordan båter med flyktninger i Middelhavet går ned som Titanic mot «isfjellet i våre hjerter». Vi har valgt «ufølsom kulde» fremfor medfølelse, og politisk realisme er egentlig «tvangsinnskrivning i avstumpethetens skole».

Boken er skrevet av en klok mann med gudbenådet penn, ruset på sin moralske og intellektuelle overlegenhet. Den er blottet for nøkterne analyser. Men kan med utbytte leses som parodi på et godhetstyranni som selv går til bunns, mens bobler av selvrettferdig sinne stiger til overflaten.

For nå har Jensen og hans likesinnede tapt. Ikke fordi ondskapen vant. Men fordi den enkle dikotomien som strukturerer deres moralsk-politiske univers er oppløst. Etter det danske valget har skille god-ond og venstre-høyre mistet sin gyldighet i innvandringsdebatten. Bortsett fra i Sverige, der man ikke gir djevelen lillefingeren, uansett hvor mye som går til helvete.

Socialdemokratiet – danskenes svar på Arbeiderpartiet – vant regjeringsmakten, etter en modig snuoperasjon i utlendingspolitikken. Partiet gikk ikke frem. Men stoppet tilbakegangen og hentet tilbake titusenvis av velgere fra et høyrepopulistisk parti. Bare dét er en bragd av et sentrum-venstreparti i dagens Europa.

Sosialdemokratiet som fant tilbake til seg selv

Socialdemokratiet foretok ingen «høyresving», men fant tilbake til seg selv, og innså at asylordningen er usolidarisk mot de virkelige og svakeste flyktningene. At kamp mot parallellsamfunn og sosial kontroll er frihetskamp og kvinnekamp. At arbeiderklassen i utsatte bydeler ikke skal ha alle byrdene med integreringen.

Som partileder Mette Frederiksen innrømmet overfor til kjernevelgere: «Dere forlot ikke oss, vi forlot dere. Nå er vi tilbake!»

Det er derfor en kapasitet som Paul Collier nå hyller det danske arbeiderparti. Sosialøkonomen og utviklingsforskeren har selv arbeiderklassebakgrunn, og anser masseinnvandring fra lavinntektsland som et svik mot det sosialdemokratiske etos: «Gjør din plikt, krev din rett!»

Derfor anser også Jan Bøhler (Ap) den danske vending som en seier for beboere som daglig opplever utenforskap og gjengkriminalitet: «De har skoene på, og har ved valg etter valg vist sin protest mot dem som sitter andre steder på sin høye moralske hest og vil forklare dem at de tar feil.»

Til dette kan Frp selvsagt si: Velkommen etter. Men Bøhler kan også peke påen rekke innstrammingsforslag som er stemt ned i Stortinget av regjeringspartiene, av samme grunn som venstresiden er allergisk mot tiltak fra Frp: Forslagene var riktige, men kom fra galt hold.

Velferdsstaten må sikres

Det har tatt tid å innrømme det opplagte: En raus velferdsstat lar seg ikke forene med raus innvandring. «Utvalgsdronningen» Grete Brochmannhevder at «master-institusjonen» i Skandinavia – velferdsstaten – ikke vil bestå i sin nåværende form hvis innvandringstakten fortsetter slik den har gjort de siste 20 årene.

Derfor kan flere partier enn Ap lære av Danmark. For vi er alle sosialdemokrater. Og elsker velferdsstaten. Høyre og Frp har satt rekorder i offentlig pengebruk. Skal dette overdådige spleiselaget fungere, kan vi ikke samtidig gi opphold til mange av dem som har dårligst forutsetninger for å bidra. Omfordelingen må ha legitimitet. Ellers blir svaret populisme. Ergo er en restriktiv innvandringspolitikk antipopulistisk. Og sikrer velferden til innvandrere som allerede er her.

Og det trengs, fordi ryktene om migrasjonens stopp er betydelig overdrevet. Antall innvandrere i Norge steg med 18 400 i fjor. Asylstrømmen til Europa øker igjen. FNs befolkningsprognoser for Afrika har du ikke lyst til å lese. Nye kriger, konflikter og katastrofer vil komme. Og snart viser mediene nye bilder av druknede barn og gråtende mødre.

Da vi får se om vi har lært noe, eller om vi igjen lar oss styre av det Collier har kalt «det hodeløse hjertet».

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *