Er du skeiv og føler deg utrygg på Grønland? Finn glede i veggfargene på barnehagen til en kjent homofob.
Opprinnelig publisert som kommentar i Aftenposten, 23. juli 2019.
Oslo by har gitt årets forskningsstipend til sosiologen Fanny Sandberg Vik. Hun har skrevet masteroppgave ved UiO om hvordan unge «skeive» personer opplever byrommet, og hva de finner trygt og homovennlig. De skeive «reagerer positivt på mye fargebruk på bygg og andre elementer. Grøntområder oppleves positivt.»
Skeive reagerer altså på farger og parker omtrent på samme måte som streite.
Men det er ikke det samme om du er homo eller hetero i en bydel som Grønland. Vik er selv skeiv og sier til nettavisen VårtOslo: «De fleste vet at om de holder hender eller kysser her, så er det på eget ansvar. Selv har jeg ikke blitt utsatt for noe alvorlig hatkriminalitet, men jeg kjenner flere som har det.»
Dette har vært et offentlig tema i over ti år. I 2009 ble et homofilt par fysisk angrepet nær sitt hjem på Grønland av en mann som ropte «Dette er en muslimsk bydel. Vi tolererer ikke slikt her.»
«Homofili er ikke ok»
Året etter ble starten på Pride lagt til Grønland for «å ta bydelen tilbake». Det har vel gått sånn passe. Like før årets parade ble et regnbueflagg stjålet fra en bakgård på Grønland. Tyvene var truende, ropte «jævla rævpulere» og sa at homofile ikke skal bo på Grønland. NRK identifiserte dem som «to unge menn i 20-årene».
Hvor representative er de? Grønland har cirka 60 prosent innvandrere. Flest fra Somalia og Pakistan. Blant eldre fra disse landene mener over 60 prosent at «homofili aldri er ok», ifølge en Fafo-rapport. Over 40 prosent av de yngre er enig. Bare 3 prosent av nordmenn mener det samme. En enorm verdikonflikt midt i bydelens «kreative mangfold».
Men vi må fokusere på lyspunktene, slik sosiologen Vik gjør: «Farger og symboler kan gi små, positive opplevelser midt oppi det hele.» Og en av de positive opplevelsene for homofile, er Mosaikk barnehage i Norbygata på Grønland/Tøyen. Bygningens vegger er helt dekket av lekne, geometriske figurer i friske farger:
I virkeligheten kan du ikke forvente å bli inkludert som homofil hos store deler av det som etter hvert er blitt Grønlands befolkning. Du bør heller ikke kjæle med kjæresten på spasertur gjennom bydelen. Men du kan nyte homofargene på barnehagen.
Homofili avvist i Koranen
Dette kalles forskning. Men sosiologen har ikke greid å forske seg frem til at Mosaikk barnehage har «islamsk formålsparagraf» og er hjertebarnet til den konservative muslimen Trond Ali Linstad. Hans forhold til skeive er, skal vi si, anstrengt.
Den kjente konvertitten har blant annet skrevet at homofilt ekteskap er «grotesk». I 2008 – mens han jobbet som fastlege(!) – skrev han et debattinnlegg i Aftenposten under tittelen «Deres seksualitet er et avvik.» Her fastslo han at islam lærer at kjønnslig omgang skal være mellom mann og kvinne. Punktum. Alt annet avviker fra det som er «ønskelig og naturlig».
Han minnet om at homoseksuell praksis ødela samfunnet til Lot (les: Sodoma) og avsluttet slik: «Uansett legning eller kulturell ytring, så er det å gå «med lyst» til eget kjønn, avvist i Koranen. Muslimer vil holde fast ved det.»
Linstad gjentok så sent som i fjor i Agderposten at homofili er avvik fra «naturens innbakte lover», og at «moral og holdninger synes fremmed i gay kulturen».
Mangfold på utsiden
Hva lærer barna om natur og moral i de to (av i alt seks) barnehagene som Linstad og hans kone driver på «islamsk grunnlag»? Det vet vi ikke. Men vi kan trygt gå ut fra budskapet er i tråd med Koranen, slik Linstad leser den. Og at det ikke ligner på det man lærer i vanlige barnehager: At det er normalt å forelske seg i noen av samme kjønn.
Dermed kan de påstått homovennlige veggene til homofobens barnehage stå som et slående, komisk bilde på spriket mellom ideal og virkelighet i den rådende mangfoldsideologien: Fasaden er fargerik, positiv og inkluderende. Bak dyrkes enfoldet, underkastelsen og verdier som bryter helt med dem som ellers fremmes i samfunnet.