VG er blitt mer rojalistiske enn kongen, og legitimerer bullshit på lederplass

VG har i dag publisert den mest hjernedøde og servile lederartikkelen som noensinne har stått på trykk i en stor norsk avis.

Opprinnelig publisert som kronikk i Medier24, 18. mai 2019.

Tittelen på dagens VG-leder lyder «Märtha er vår prinsesse». Det er vanskelig å argumentere mot denne innsikten.

Men det faktum at Märtha har en prinsessetittel, og er medlem av et kongehus, som de aller fleste nordmenn, tross alle ulikheter, oppfatter som «vår», kunne jo nettopp være et skjerpende premiss for vurderingen av hennes bidrag til i norsk offentlighet: Altså noe i retning av «adelskap forplikter».

Men nei, for VG gjelder en annen logikk: Märtha kan si og gjøre omtrent hva hun vil, fordi «kongehuset har tjent oss godt» og «monarkiet står sterkt i Norge».

Dette er litt underlig, for VG stiller langt høyere krav til personer som ikke representerer oss alle. For eksempel avsatte toppolitikere som søker nytt tillitsverv i et lokallag til et opposisjonsparti.

VG korsfestet Trond Giske fordi han hadde vært ute for sent på natten og blitt med på en morsom bursdagsselfie. Men at Märtha Louise bruker prinsessetittelen til å markedsføre, selge og legitimere høypretensiøst sludder, humbug og falske håp om helbredelse, er greit.

For dette er «intet nytt», ifølge VG. I Giske-saken gjaldt omvendt logikk: Nå gjør han det igjen.

VGs lederartikkel refererer til Märthas frokost-intervju på TV2 uten å kommentere at hun der nærmest stemplet den samlede norske presse som fake news.

VG refererer også til Fædrelandsvennens leder, uten å gå inn på poenget: At «mennesker og forbrukere har krav på å bli beskyttet mot personer som på feilaktig grunnlag hevder å kunne behandle alvorlige sykdommer».

Dette er uttalelser som selv Den norske nordiske fagorganisasjonen for healing har tatt sterk avstand fra, og mener setter hele bransjen i vanry.

Men ingenting av siste ukes mediedekning har gjort det minste inntrykk på VGs lederskribent, som skriver det kongehusets egen kommunikasjonssjef ville ha skrevet, hvis han var 100 år, ikke leste aviser, og ønsket å legge debatten død. Det er sjelden å se en slik kavalkade av åndslammende «resonnementer» på side 2 i en stor norsk avis:

«Prinsessen har ikke begynt med noen [sic] nytt, utover at hun har fått seg kjæreste. Han ser ut til å dele hennes interesse for alternativ behandling. Det er denne bransjen prinsessen har bygget store deler av sin yrkeskarriere rundt.» (…)

«Prinsessen er en næringsdrivende som betaler sin skatt som alle andre. Hun lever av kulturformidling og alternativbehandling. At hun samtidig er prinsesse, med de ulemper og fordeler det fører med seg, kan ingen ta fra henne.» (…)

«Det virker som mye av oppstyret egentlig beror på at hun har fått seg ny, alternativ kjæreste. (…) Kjæresten jobber med det samme som prinsessen, og dette burde i seg selv ikke svekke kongehusets anseelse hos det norske folk.» 

Men dette er heldigvis ikke opp til VG å avgjøre. De kan heller ikke avgjøre hva det norske folk mener om en «jobb» som består i å lure folk til å tro at de får «en reise i livets mysterier», og «kommer i dypere kontakt med din indre kraft» og «ditt egentlige deg» ved å betale 595 eller 1030 kroner for å overvære en samtale mellom et nyforelsket par fra en annen tankeplanet.

VG kan heller ikke avgjøre hva leserne mener om en avis som plutselig slutter å tenke kritisk i møte med irrasjonelle og suspekte ideer som sprer seg i samfunnet – i konkurranse med medisin, vitenskap og helsevesen.

I stedet presterer VG å snu hele problemstillingen på hodet: “I en tid der det stadig er mindre som binder oss sammen, fungerer monarkiet som et slags lim i samfunnet vårt.”

Nettopp dette limet er det Märtha misbruker til å fremme en tenkemåte og et livssyn som ikke tjener noen andre enn hennes egen nyåndelige sekt og hennes egen lommebok.

Jeg tipper kongen og dronningen er dypt bekymret over at datteren har skapt en «sjamanfeber» i Norge, som selger billetter til kommersielle arrangementer, men som også får flertallet av nasjonens innbyggere til å lure på om alle i kongefamilien er ved sine fulle fem.

Men Harald og Sonja hadde nok ikke ventet at landets største nettavis skulle blir mer royalistiske enn dem selv. Og vi andre er også en smule forbauset:

For hvis ikke fremtredende lederskribenter i den seriøse pressen greier å forsvare rasjonaliteten og etterretteligheten i møte med det glade vanvidd, hvem skal da gjøre det?

God morgen, falske presse-Norge! Hilsen Märtha Louise

Har prinsessen samme forhold til pressen og sannheten som Donald Trump?

Opprinnelig publisert som kronikk i Medier24, 16. mai 2018.

Märtha Louise og sjaman Durek Verrett «snakket ut» på «God Morgen, Norge» i dag tidlig. For første gang etter at de landet nyforelsket på norsk jord. Og etter at biskopen hadde stoppet parets nyåndelige kirkesamtale til 595 kroner billetten. Og Fædrelandsvennen på lederplass hadde bedt henne si fra seg prinsessetittelen.

Vi forventet ikke et revolverintervju på TV2. Vi forventet heller ikke dyptpløyende journalistikk. Vi visste at vi ville komme til å savne Fredrik Solvang.

Men – vi forventet heller ikke at norsk journalistikk som sådan skulle bli frakjent all troverdighet. Av en representant for institusjonen som selv skal samle nasjonen, som selv er avhengig av troverdighet for å overleve.

Frokost-TV er tidlig på morgen, selv for erfarne frokostverter. Vår Staude startet med å forklare seerne at intervjuet måtte foregå på engelsk slik at alle kunne henge med, og at første spørsmål til Märtha Louise derfor ville bli på engelsk. Så sa hun på tindrende, tydelig norsk: «Hvordan går det? Hvordan har du det?»

For selvsagt skulle det handle om følelser. Og hvordan man har det med seg selv når man står i stormen. Slik man har gjort så mange ganger før. Smilende og leende forsikret Märtha at hun hadde det bra. «Really?», sa Staude. «Because we think it’s worse than before.»

En fabelaktig setning fra en journalist. Staude fastslo, spontant, på vegne av seg og sin medprogramleder Peter Bubdresko, eller var det TV2 (?), eller var det nasjonen(?), at kritikken og mediekjøret mot Märtha hadde vært ille, og verre enn noen gang. Slik viser man empati og solidaritet i presserollen.

Men heller ikke dette var Märtha umiddelbart enig i. Mediedekningen var omtrent som før, mente hun. Men så hjalp Bubresko til, og viste til kaoset, kritikken og kontroversen: «Går det ikke inn på deg?» Han fikk også sagt at mediene hadde kritisert deres «kjærlighetsliv». Noe som knapt er tilfelle. Man har kritisert åndeligheten, kommersialiteten, kirkesamarbeidet og noe som ligner kvakksalvervirksomhet.

Men Märtha viste seg raus. Alle kan si hva de mener, framholdt hun. Alle har sine standpunkter. Men: «It’s not necessarily my truth». Altså har vi ikke bare ulike meninger, ifølge prinsessen, men også ulike sannheter. Og hun og Verrett fant mange rare sannheter om seg selv i mediene: «We laugh a lot.»

Dette har flere av oss gjort de siste dagene. Når vi har sett hva Verrett har sagt i tidligere sofasamtaler på TV. Men disse samtalene har han visst greide å helbrede bort fra sin CV.

TV2-vertene hadde faktisk vett til å spørre om han virkelig kunne helbrede leukemi, og hva det var dette med å snu atomene. Verrett svarte at han aldri har påstått å kunne kurere kreft.

Er det tilfelle? Nei, han sagt til et tyrkisk magasin at han har reddet folk fra kreft. Og i en e-post-utveksling med det islandske skeptiker-selskapet Vantrú viste han til sin lange erfaring med å assistere leger under behandling av blodkreft. En assistanse som gikk langt inn i somatikken. Han kunne som sjaman «gå inn» i selve beinstrukturen, og lese ut pasientens «selv» og familiens sykehistorie.

I samme diskusjon påsto han også å ha medisinsk utdannelse, ha studert «fysiologi patologi» (sic) og i tillegg arbeidet med menneskelige kadavre i tre år (!). Papirene på denne bakgrunnen har ingen sett.

Ingenting av dette nevnte han i intervjuet på TV 2. Der uttrykte han den største respekt for vitenskapen, teknologien og moderniteten.

Det hørtes jo beroligende ut. Poenget er bare at Durek Verrett sier ulike og motstridende ting om sin bakgrunn, sitt virke og sin filosofi, alt etter hvem han snakker med, og hvor mye motstand han kan påregne. Han er 3. generasjons sjaman i et intervju, og 6. generasjons i et annet. Han er også sjaman for alle religioner:

«Hvilken gud som griper inn varier etter hvilket medium Verrett samtaler med. I de tyrkiske mediene viser han til islam, i Israel til jødedommen, til amerikanske medier den kristne guden.»

Dette skriver Alslaug Olette Klausen på nettstedet Fri Tanke. Hun har saumfart hans CV. Det hun sitter igjen med er forvirring.

Og når Verrett har blitt konfrontert med hva han har sagt, avfeier han alt som rykter og misforståelser. Han sier at mediene bare henter ting som har vært skrevet andre steder, og at ingenting av dette er sant, eller kommer direkte fra han.

Problemet er bare at nesten alt stammer fra hans egen hjemmeside, der intervjuer i internasjonal presse er behørig publisert, som bevis på kjendissjamanens globale nedslagsfelt. For eksempel et tyrkisk magasin der han sier at en av hans fremste læremestere er den selvoppnevnte Prinsessen av Kroatia, Susana von Radic.» Eller som hun kaller seg: «HIRH Princess Susana Frangipane Anjou Manilus Torquatus von Radic.»

Denne damen har imidlertid ingen annen bakgrunn enn den slektstavlen hun har diktet opp selv. Ifølge kjennere av kongelige arvefølger er hun en notorisk bløffmaker. Noe som selvsagt ikke utelukker at Verrett kan ha lært masse av henne.

Så kan man si: Spiller det noen rolle hvis vi alle har våre sannheter? Ja, fordi Märtha Louise på TV i dag likevel kom med en ganske oppsiktsvekkende mediekritikk. Og her må prinsessen siteres i sin helhet på originalspråket:

«There are many things that are not true that is written in the press. What the press does, is like they take something that is not quite true, and then they spin on that. And that becomes the truth. And that is actually how the Norwegian press works».

Hva skal man si? Det er litt underlig at Märtha er så misfornøyd med mediedekningen, siden norsk presse – inkludert NRK – har fungert som mikrofonstativ for hennes høytflyvende næringsvirksomhet, og latt henne lansere den ene boken etter den andre, omtrent uten kritiske spørsmål, noe for eksempel Mathias Fischer i BT og Ingeborg Senneset i Aftenposten har påpekt.

Langt mer oppsiktsvekkende er det at Märtha mener at media totalt svikter i sin første og viktigste oppgave: Å formidle sannheten. Og at hun hevder dette uten noen begrunnelse, uten noe konkret eksempel, uten at de to journalistene i kosesofaen stilte et eneste oppfølgingsspørsmål.

Hva er problemet? Så lenge Märtha bruker prinsessetittelen for alt den er verdt, opptrer hun som representant for kongefamilien, selv om hun ikke har noen offisiell, formell rolle. En framstående representant for en norsk institusjon (kongehuset) bidrar til å undergrave troverdigheten til en annen sentral norsk institusjon (pressen). Det gjør hun i en tid der begge institusjonene sliter med tilliten. Og hun gjør dette på en måte som minner om kritikken fra Resett, Document og HRS mot «mainstream media».

Vi visste fra før at Norge har en prinsesse som fungerer som et alternativ medium. Mellom himmel og jord, altså. Men vi visste ikke at hun drev med mediekritikk på linje med høyrepopulister. For ting kan tyde på at Märtha tenker om medier på samme måte som Donald Trump: De som promotere meg, skriver sannheten. De som kritiserer meg, er fake news.

Dermed har vi den absurde situasjonen at Märtha Louise og hennes nye og veltalende sjaman-kjæreste har fri tilgang i media til å fremme hvilken som helst påstand om verdens og menneskets beskaffenhet, uten at påstanden engang kan verifiseres. Samtidig som de fritt kan kritisere mediene selv for usannferdig dekning, også dette uten å behøve å dokumentere noe.

Det er faktisk et litt større privilegium enn selv en kongelig høyhet fortjener. Og mye mindre enn det norske folk fortjener.