Trekker man rasekortet, har man ikke mye på hånden.
I Aftenpostens Uviten-spalte 30. mars kom Nina Kristiansen med grunnløs kritikk av TV 2s dyktige gravearbeid om seksualforbrytere dømt Norge i fjor. Hun stemplet innvandringsbakgrunn som en «ganske ubrukelig opplysning», lanserte sin egen en-cellede-voldtektsteori, og diktet opp en dømt svenske.
«Så vidt jeg kan se er det hudfargen disse mennene har til felles (…) Men jeg har aldri sett forskning på sammenhengen mellom hudfarge og seksualforbrytelse.»
Rase, der altså. Men det er Kristiansens eget fokus. Debatten blir så meget bedre med en rasistisk stråmann.
Hun fortsetter: «Flertallet av de dømte i fjor er dessuten hvite nordmenn, som jo saboterer den teorien.» Men hvite nordmenn utgjør over 80 prosent av befolkningen. Flertallet av dem som ble drept på norske veier i fjor var upåvirket av alkohol. Har vi da sabotert teorien om at alkohol er farlig i trafikken?
«Kjetil Rolness kunne hatt et poeng dersom alle var nye i Norge, om de er ukjente med norske normer eller syn på voldtekt. Men de er ikke nyankomne.» Nei, de har kanskje beholdt patriarkalske holdninger fra hjemlandet selv etter lang botid i likestillingslandet. Det er ikke egnet til å berolige.
Importert kultur er ikke eneste forklaring. Men Kristiansen spør «Hvem er egentlig seksualforbryterne?» og «Henger voldtekt og innvandring sammen?», som om vi ikke aner hvor vi skal begynne, det ikke allerede finnes forskning som bekrefter overrepresentasjonen eller tallrike rapporter om negativt kvinnesyn og seksuelle overgrep i de aktuelle opprinnelseslandene. Hvorfor? Hun gir svaret selv: «Forskning som handler om overgrep og mishandling i innvandrermiljøene kan være kontroversielt. I forskning.no har vi opplevd at forskerkilder blir særlig forsiktige rundt slike temaer.»
Nå har redaktøren selv vist forsiktighet på grensen til selvvalgt uvitenhet. Kanskje Aftenposten kunne tilby henne en egen Mot-bedre-viten-spalte?
Opprinnelig publisert i Aftenposten 11. april 2016.
Det er flaut når Norges største avis skal korrigere tull og fusk, og selv lager mere tull.
Aftenpostens ”Uviten”-spalte er til for å påpeke ”mangelfull forskning, flau formidling, kunnskapsløs politikk eller ren fusk”. Men når emnet blir politisk betent nok, går det åpenbart i ball for enkelte av spaltens ellers pålitelige skribenter.
TV2 gjorde tidligere i år et grundig arbeid med å undersøke de som ble dømt for seksualforbytelser i 2015. I forbindelse med debatten etter overgrepene i Köln, ville man bl.a. sjekke om personer med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte som gjerningsmenn i statistikken. En gruppe journalister med Kadafi Zahman i spissen jobbet med saken på fulltid i en måned, og presenterte funnene på en ryddig og balansert måte. Men nå har Nina Kristiansen, til daglig redaktør i forskning.no, funnet ut at TV2 leverte ”svak journalistikk”. Hennes egen begrunnelse er oppsiktvekkende svak.
Hun er særlig opptatt av TV2s overskrift, og skriver:
“”Hver fjerde seksualforbryter i 2015 har innvandringsbakgrunn”, var hovedoppslaget fra TV2, som ble gjengitt i mange medier.”
399 ble dømt. Av dem hadde 88 innvandringsbakgrunn (etter SBBs definisjon: Begge foreldre født i utlandet). Det tilsvarer 22 prosent. Altså har TV2 dekning full dekning for tittelen sin. (Innenfor rimelig slingsmonn.)
Men siden gruppen er liten og spredt over 50 nasjonaliteter, mener Kristiansen at ”overskriften svekkes betraktelig”:
”For hva har en ung svensk mann til felles med en eldre nyankommen afghaner? Hva er likhetene mellom en middelaldrende nordlending med chilensk opphav og en ung pakistaner i Oslo? “Innvandrerbakgrunn” blir en ganske ubrukelig opplysning når en såpass liten gruppe menn er delt på så mange nasjonaliteter.”
Dette svekker ikke overskriften i det hele tatt, fordi den ikke påsto noe om fellesstrekk blant de dømte med innvandringsbakgrunn. Den bare dokumenterte deres overrepresentasjon, siden innvandringsmenn utgjør bare 16 prosent av den mannlige befolkningen over 16 år, noe TV2 opplyste. Dette ignorerer Kristiansen helt.
En overrepresentasjon er et funn som gir grunn til videre forskning. Men Kristiansen mener – uten å vise til forskning – at ”disse 50 nasjonalitetene har mindre til felles enn den norske majoriteten har”. Hvordan vet hun det? Hun har ikke engang sett nærmere på hvilke kontinenter eller land de dømte har bakgrunn fra. Så la oss gjøre det.
TV2 har laget en database over alle sakene i alle tingrettene landet rundt, men ingen god oversikt over de dømtes landbakgrunn. Men ser vi nærmere på tallene fra Oslo tingrett, finner vi 50 saker og 21 nasjonaliteter. Flere av nasjonene er representert i flere saker. Til sammen er innvandrere dømt i 32 av sakene. Det tilsvarer 64 prosent. Slik er fordelingen på landbakgrunn:
Somalia 5
Pakistan 2
Rwanda 2
Irak 2
Tyrkia 2
Romania 2
Vietnam 2
Irak 2
Libya
Makedonia
Hellas
India
Mexico
Sri Lanka
Etiopia
Eritrea
Iran
Jordan
Nigeria
Algeria
Syria
Ingen svensker her. Ingen chilenere heller. Derimot mange saker som involverer menn fra Nord-Afrika, Vest-Asia og Midt-Østen. Det samme bilde tegnes nasjonalt. Som TV2 skriver: ”Av de 88 dømte med innvandrerbakgrunn, har 42 bakgrunn fra Asia. 25 har bakgrunn fra Afrika, mens 14 har europeisk bakgrunn. De siste syv har bakgrunn fra det amerikanske kontinentet.”
Oppsummert: Menn med innvandringsbakgrunn er overrepresentert blant dømte seksualforbrytere. Og menn fra Afrika, Asia og Midt-Østen er ekstra overrepresenterte. Dette mønsteret er kjent fra forskning i mange land. I Sverige er for eksempel innvandrere fem ganger overrepresenterte blant seksualforbytere. Det er derfor vi nå har en debatt om hvorvidt dette skyldes bakgrunn fra kvinneundertrykkende og seksualfiendtlige kulturer.
Enkelte debattanter, som politiforsker Marianne Sætre og bloggeren Gunnar Tjomlid, har innstendig bedt oss om ikke forfølge kultursporet, selv om tallene tilsier noe annet. Og nå gjør forskningsredaktør Nina Kristiansen noe lignende. Hun vil ha mer forskning på årsakene til voldtekt: ”Er det noe i den norske kulturen som gjør at norske menn voldtar? Eller i andre kulturer?” Men ser altså ingen grunn til å forske mer på noen grupper enn på andre, selv om de dominerer statistikken. Og hun har heller ingen problemer med å servere egne teorier om voldtekt, uten noen som helst støtte i forskning:
”Problemet med voldtektsmenn er at de er som encellede terrorister. De tenker, planlegger og utfører helt alene. Med offeret som eneste vitne.”
Jeg vet ikke om ofrene i Køln eller andre europeiske byer på nyttårsaften opplevde at de ble overfalt av slike én-celler. Heller ikke alle mennene som blir anmeldt for festvoldtekter etter at begge parter drakk seg hinsides og knapt husker noe av hva som skjedde. Det eneste jeg vet, er at koblingen mellom voldtekt og innvandring, møter en påfallende, ubegrunnet motstand – også fra folk som ellers er flinke på fakta.
