Tag: thomas hylland eriksen

Kan man skylde på Statistisk sentralbyrå om man ønsker 1,5 mill. innvandrere til Oslo?

 «Der Rolness ser ut til å ønske å holde fremmede folk på avstand, er jeg overbevist om at noe av det viktigste vi kan gjøre i vår tid er å bli kjent med fremmede folk, slik at vi slutter å være fremmede for hverandre.»

Sitatet sto uthevet med fete typer over en halv side i VG i forrige uke. Det kunne vært skrevet av en engasjert skoleelev i Aftenpostens Si;D-spalte. Men avsender var en 55-årig professor i sosialantropologi, utsatt for kritikk.

Fordi jeg har ytret meg om negative sider ved innvandring og islam, er jeg ifølge Thomas Hylland Eriksen «negativt innstilt til innvandring», og særlig «muslimsk innvandring». Denne stråmannen havner da i bås med de redde, dumme og onde, de som frykter eller hater fremmede. I motsetning til de åpne, nysgjerrige og humane, de som ikke «deler folk i oss og dem». Bortsett fra at de gratulerer seg selv med et mye bedre menneskesyn enn de andre.

Terje Tvedt kalte det godhetstyranniet: En debattform og hersketeknikk som reduserer kompliserte saksforhold til en enkel moralsk dikotomi (empati mot kynisme), slik at reel diskusjon blir umulig. Derfor er det ekstra underlig når Hylland Eriksen skriver om vår disputt: «Det foreligger altså en uenighet, og den som ikke kan leve med uenighet, vil få vanskeligheter med å trives i et liberalt demokrati.»

Mange har kritisert meg for ulike ting, men aldri for å unngå uenighet. Derimot var Hylland Eriksen i 2011 medforfatter av en kronikk om «juridisk og moralsk uakseptable ytringer». Ytringene kom selvsagt fra «de som er innbitt skeptiske til bestemte minoriteter og til utviklingen i retning av et mer flerkulturelt samfunn». Det fantes altså grenser for levelig uenighet om Hylland Eriksens store kjepphest i tredve år.

Og den har han ridd uten respekt for grensen mellom politikk og forskning, og iblant med et nonchalant forhold til fakta og konsekvenser. I 2004 foreslo han at Oslo skulle ta i mot 1,5 millioner innvandrere fram mot 2050. Men hva skjer når jeg minner ham på om det?

Da skriver han om historien. Han bare anslo «at 1,5 millioner innvandrere (og etterkommere) i Norge i 2050 kan være et rimelig antall. Tallet er mindre radikalt enn Rolness tror, og var den gangen i tråd med Statistisk Sentralbyrås (SSB) fremskrivninger.»

Dette er tredobbelt feil.

SSB begynte ikke med slike fremskrivninger før året etter at Hylland kom med sitt forlag. Byrået beregner antall innvandrere og deres barn født i Norge, mens Hylland Eriksens snakket om antall nye personer til Norge i perioden. Og det var uttrykkelig hans egen idé å ønske 1,5 mill. velkommen til Oslo. Det er i beste fall oppfinnsomt av Hylland Eriksen å gi SBB ansvaret for det han selv kalte en «en ambisiøs plan om innvandring», lansert på kommentarplass og i et intervju i Morgenbladet. Han fastslo at innvandring var «økonomisk lønnsomt», «godt og nødvendig for samfunnet» og avviste spørsmålet om realismen i forslaget: «Det er det ikke opp til meg å vurdere.»

Hvorfor rippe opp i dette? Vel, hadde politikerne hørt på Thomas Hylland Eriksen, ville Norge i dag lignet mer på Sverige, et land som har pådratt seg nesten uløselige «utfordringer» på grunn av rekordinnvandring fra fattige land over flere år. Slikt burde gi atskillig grunn til selvrefleksjon, men professoren velger å skyte på kritikeren: «Tenk om Kjetil Rolness hadde brukt noe av sin tid på å arbeide med løsninger, i stedet for å sutre.»

Hvis det er sutring å avvise overoptimistiske sosiale eksperimenter, og holde innvandringen på et bærekraftig nivå, så bør vi ha mer sutring. Da får vi også mindre høyrepopulistisk reaksjon. Vi bremset asylstrømmen i 2015 med innstramminger, men den demografiske utviklingen sør for Europa forteller oss at dette bare er begynnelsen. Hylland Eriksen har raljert over «den hvite diskursen» om «fattige folk og opportunister fra hele verden som står i kø ved grensen». Køen ved Europas grenser er for lengst en realitet, flertallet er økonomiske migranter, og skal vi håndtere presset på en human og realistisk måte, må vi ha en åpen, faktabasert debatt, uten ytterpunktenes anklager om rasisme eller landssvik.

Så derfor, Hylland Eriksen: Hvis du fortsatt mener at innvandring er lønnsomt, så gi oss det forskningsmessige belegget for det. Og siden du ber oss «tåle litt mer kaos og improvisasjon», vil vi også høre hva slags innvandringsnivå du nå anbefaler – og hvorfor. Helst uten å skylde på SSB.

Opprinnelig publisert som kronikk i VG, 22. mars 2017.

1,5 millioner innvandrere til Oslo? Ikke noe problem, ifølge professor i sosialantropologi, bosatt på vestkanten.

Norge bør ta inn 1,5 millioner innvandrere frem til 2050, og de bør etablere seg i Oslo-området.

Det uttalte Thomas Hylland Eriksen i 2004. Han så ingen problemer med forslaget, tvert imot: «Innvandring er godt og nødvendig for samfunnet. Det er økonomisk lønnsomt både for mottagere og avsendere, og det gjør norskheten større og viktigere. Nasjonalistene burde faktisk juble over innvandringen.»

Forslaget ble lansert i Morgenbladet. Nå har avisen intervjuet ham over fire sider om politikken og debatten etter Trump og Brexit. Men da er den gamle saken glemt.

Journalist Håkon Gundersen (som jobbet i Morgenbladet også i 2004) nevner at han intervjuet Hylland Eriksen om elitenes avstand til folket på radioen i 1996, men husker ikke hvordan professoren forsvarte seg. Og Hylland Eriksen er ikke så opptatt av akademikernes rolle: «Når han snakker om kosmopolitiske eliter i dag, sikter han til dem med penger, ikke verdens morgenbladlesere.» Han sikter i hvert fall ikke til seg selv, medforfatter av den entusiastiske boken Kosmopolitikk (2006). Og det er visst noe gåtefullt over dagens folkelige protestbølge, selv for en ekspert på fremmede kulturer: «Av grunner jeg bare delvis forstår, retter agget seg mot de kunnskapsrike og ikke mot dem som bare er rike.»

Dermed slipper Norges fremste talsmann for mangfold og kosmopolitisk holdning å svare for «kunnskapene» han selv har spredt gjennom snart tre tiår. Tanker som har mistet mye troverdighet, og bidratt til å skape den mistilliten som dagens høyrepopulister kan utnytte. I stedet får vi mer moralisering over populistene. Hylland Eriksen forstår at arbeidere som mister jobben til Kina, har grunn til frustrasjon. Men Ukip og Trump «gjør en stor feil, nemlig mistenkeliggjøring av fremmede folk. Det er sjofelt og analytisk svakt. Dårlig gjort, er det.»

Javel, så både kan og bør vi fordømme illiberale innreiseforbud, Koran-forbud og generell demonisering av fredelige hverdagsmuslimer. Men er det «dårlig gjort» å sette foten ned for fortsatt masseinnvandring av lavt kvalifisert arbeidskraft fra Asia og Afrika til Europa? Problemene med integrering og finansiering av velferdsstaten, er nå ansett som reelle og alvorlige, også på sentrum-venstresiden, men Hylland Eriksen ser «en tendens til å skape problemer som ikke finnes», og synes vi skal «tåle litt mer kaos, og mer improvisasjon». Nettopp det som bare kan verdsettes av de som føler seg trygge, og har problemene på avstand.

Hva med Brochmann-utvalget? Hylland Eriksen mener statsviteren Asle Toje har en «reaksjonær posisjon». Grete Brochmann er «dyktig», men som sosiolog «sterkt knyttet til statsprosjektet» og kravet om bekymring: «En grunn til at en del er så rasende på meg (…) tror jeg er at jeg har fremstått som relativt ubekymret. Det skal man ikke gjøre, for samfunnsviternes oppgave, og især sosiologenes, er å være bekymret.»

Ja vel, la oss da se nærmere på hvordan professoren beroliget oss i 2004, da han ønsket seg 1,5 millioner nye landsmenn – eller 32 000 hvert år – fram mot 2050. Og de aller fleste til Oslo-området. Noe som ville gitt et flertall av innbyggere med innvandrerbakgrunn. På spørsmål om ikke det ville bety et radikal annerledes samfunn, svarte han:

«Det ville bli noe annerledes. Men [i Oslo-området er det] gode muligheter for å starte ny næringsvirksomhet (…) På den ene siden viser det seg at innvandrere er flinke til å skape egne arbeidsplasser, og det kan dessuten hende at de blåser liv i industrier som vi ikke lenger har. På den andre siden vet vi av historiske eksempler at høy arbeidsledighet som følge av store folkeforflytninger er et overgangsfenomen. Som da nesten én million franskmenn vendte hjem etter Algerie-krigen, og spesielt området rundt Marseille fikk problemer med å sysselsette dem. I løpet av kort tid var arbeidsløshetstallene i regionen på landsgjennomsnittet igjen.»

Det er vanskelig å se at for eksempel teppeknytting er blitt en norsk vekstindustri. Og arbeidsledigheten i Marseille ligger markant over fransk gjennomsnitt, over 30 prosent i visse bydeler (der taxisjåfører nekter å kjøre). Men selv med svært høy innvandring fryktet ikke Hylland Eriksen den etniske underklassen som for lengst er etablert i innvandringstette europeiske byer, også i Sverige:

«Om vi i en periode får en tendens til etnisk segregering i arbeidsmarkedet, er det bedre enn å nekte dem muligheten til å få et bedre liv. Man kunne jo spørre innvandrere som bor her i dag, og som har vært her en stund, om de angrer på at de kom hit? Da ville man nok få et annet perspektiv på den saken.»

Les også: Thomas Hylland Eriksen – Vi er alle nasjonalister

Ja, mange innvandrere er nok fornøyd med både med norsk frihet og norsk trygghet, i all hovedsak betalt av andre skattebetalere. Men ingen må tro at sånt på sikt kan true velferdsstaten, ifølge professoren:

«Denne forestillingen burde man heller snu på hodet. I dag er det faktisk innvandrerne som sørger for at mange velferdsordninger kan opprettholdes. Dessuten vet vi at mange som kommer hit allerede er ferdig utdannet, og at mange reiser hjem når de blir gamle. De sparer oss dermed for de to største utgiftspostene på velferdsbudsjettet.»

Det skal godt gjøres å pakke så mange alternative fakta i et så kort sitat. Ingenting av dette hadde professoren forskningsmessig dekning for. Heller ikke for troen på at Norge ville beholde sitt demokratiske og egalitære preg selv om befolkningen ble sterkt endret:

«Dette har gått veldig bra så langt. Jeg kjenner mange innvandrere som er mer sosialdemokratiske enn meg, for å si det slik.»

Til slutt ble han spurt om realismen i sitt forslag:

«Det er det ikke opp til meg å vurdere. Men vi må ikke la oss stanse av en konvensjonell tenkemåte som sier at det som synes umulig nå ikke er mulig senere. Snarere tror jeg vi trenger en visjon om å være på vei et sted, og en slik ambisiøs plan om innvandring er et flott eksempel på det.»

Hylland Eriksen oppsummert: Det er ikke opp til meg å vurdere realismen i det jeg sier, selv om min visjon kan få katastrofale konsekvenser for landet og byen jeg bor i. Jeg er bare professor ved Universitetet i Oslo, en av landets ti ledende intellektuelle (ifølge en kåring i Dagbladet) og internasjonalt kjent sosialantropolog og lærebokforfatter. Jeg har lest mye og reist mye, og jeg skjønner ikke hvorfor folk i dag er så sinte på oss som er så kunnskapsrike.

Opprinnelig publisert som kronikk i VG, 15. mars 2017.